– Det er min jobb å ivareta familiens interesser, men det er ikke min jobb å uttale meg om at jeg tror på dem.
Det sier advokat Daniel Ribe i en kommentar til arbeidet med å forsvare asylsøkeren i Hadsel som risikerer å bli utvist til Somalia.
– Av diskusjonene i media fremgår det hos mange et uriktig syn på min rolle og formål med å kommentere saken, samt samfunnets belastning med kostnadene med denne saken. Dette er, på lik linje med alle slike saker, en sak der UDI har vedtatt å trekke tilbake en tillatelse, sier advokat Daniel Ribe til LoVe24.no.
Fire timer juridiske bistand
Foreløpig er vedtaket ikke endelig og det er påklaget.
– Det den norske stat dekker av bistand i slike saker er tre timer juridisk bistand, samt 1 time ekstra dersom vedkommende ønsker å klage. Dette skal dekke alt arbeid fra kontakten opprettes til saken er endelig avgjort. For disse personene omhandler en slik sak ofte liv eller død, og det norske systemet med rettshjelp er derfor helt nødvendig, og et absolutt minimum for å sikre en viss grad av rettssikkerhet.
– Dette er en spesiell sak, og det er derfor viktig med et samfunnsengasjement om de viktige spørsmålene denne reiser. Utgangspunktet om at personer som lyver ikke skal få oppholdstillatelse er selvsagt. I denne saken er det imidlertid et langt mer komplekst saksforhold, der det langt fra sikkert kan legges til grunn at det i det hele tatt foreligger uriktige opplysninger.
Utlendinger i eget hjemland
Bushro har forklart at hennes folk/klan (madhiban) blir ansett som utlendinger i hjemområdet, og at de derfor ikke har noen eksakt tilknytning i hjemlandet. Dette bærer naturligvis språket også preg av.
Fra hjemstedet i Eybutey har Bushro forklart at det bodde bare et fåtall familier fra denne klanen. Språket er derfor påvirker av dialekter fra flere forskjellige områder i Somalia.
Det er også viktig å ha med seg at språkanalyser er langt fra sikre for å fastslå tilhørighet basert på resultater fra slike analyser. Resultatene skal derfor ikke være avgjørende alene.
Ved vurderingen av slike analyser må det tas høyde for at det kan fremkomme rimelige forklaringer på at søkeren snakker en dialekt som avviker fra det vanlige på hjemstedet.
Bushro har forklart seg om sin Facebook-profil. Denne ble opprettet av en somalisk beboer på et asylmottak etter ankomst til Norge. Søkeren har aldri hatt et forhold til Facebook forut for dette.
I samtaler med politiet ble Bushro eksempelvis konfrontert med at hun i følge sin Facebook-aktivitet skulle ha reist til utlandet flere ganger etter sin ankomst til Norge.
Det kan dokumenteres at Bushro aldri har forlatt Norge etter at hun fikk oppholdstillatelse her, og at hun for øvrig deltok på skoleundervisning de aktuelle datoene.
Det foreligger flere aktiviteter på Facebook-profilen som UDI anser som unaturlig og i strid med hennes anførsler. Kontakt med personer fra andre steder i Somalia har ikke Bushro benektet.
Men dette er personer hun kjenner, og som naturlig nok er spredt rundt i landet, som hun har forklart flere ganger. Mange av disse er personer som har flyktet internt i landet.
Svart-hvit fremstilling
I UDIs fremstilling blir bare det som taler til fordel for UDIs synspunkter lagt frem. Det er ikke lagt frem dokumentasjon på personer hun har kontakt med fra andre steder i landet.
Bushro er tydelig på at dersom UDI undersøker slike forhold hos somaliske personer i Norge, vil dette være helt naturlige relasjoner og kontakter.
Vedrørende valutaregisteret så er det ikke slik at dette dokumenterer et «omfattende» nettverk i Nord-Somalia. Bushro har overført penger til hjemlandet, i likhet med de aller fleste øvrige personer fra Somalia.
Det er normal skikk å sende penger og å dele på det man har, med personer og slekt som har behov for dette. Bushro har forklart overføringene til hver enkelt av de personene om er nevnt.
UDI har også stilt spørsmål med overføringer til andre land, så som Pakistan, India, Etiopia o.l. Dette knytter seg til handel fra disse landene, bl. a. i form av kjoler, gardiner o.l., og er også utbredt blant annet for personer fra Somalia.
Noenlunde sannsynlig
Når UDI skal vurdere troverdigheten til Bushro, og hvorvidt hennes forklaring skal legges til grunn, er det helt sentralt for vurderingen av beviskravet anvendes slik det skal.
Det er tilstrekkelig at forklaringen fremstår som «noenlunde sannsynlig». Dersom den gjør det, skal den legges til grunn. Hvorvidt forklaringen på enkelte punkter eller samlet sett ikke fremstår sannsynlig, skal derfor ikke tillegges avgjørende betydning. Det er derfor viktig å presisere at det ikke kreves sannsynlighetsovervekt for at det Bushro forklarer stemmer.
Det skal også tas hensyn til hvilken risiko utlendingen står i fare for å bli utsatt for, dersom forklaringen legges til grunn. En uriktig vurdering av troverdigheten kan i mange tilfeller få store konsekvenser.
Dette må gjelde i et slikt tilfelle som dette, der Bushro frykter fra en dødsdom i hjemlandet.
Det stilles spørsmål med hvorvidt UDI kjenner barna de har vurdert fremtiden for. Har UDI den fulle og hele kjennskapen til barna, deres språkferdigheter, deres tilknytning til Somalia gjennom kultur o.l.?
Deres mangelfulle oversikt viser seg i vedtaket, hvor UDI påstår at familien har tre barn boende hos seg i Norge, noe som ikke stemmer.
Det er vanskelig å skjønne at det skal være til barnas beste å flytte fra de trygge og kjente omgivelsene de har i Norge, etter en betydelig oppholdstid i landet. Det er Norge som er deres hjemsted.
Hva venter barna
I et barnefaglig perspektiv foreligger det store usikkerheter med tanke på hvilke reaksjoner og følger en slik flytting kan medføre for barna, da særlig med den usikre situasjonen som eventuelt venter familien i hjemlandet.
Stabilitet og forutberegnelighet er to helt sentrale hensyn når barnas interesser skal ivaretas. Ingen av disse taler for utvisning fra Norge.
Dette er saker hvor systemet ikke fungerer, og hvor de normale reglene ikke passer, med en slik fortolkning som Utlendingsmyndighetene legger til grunn.
Det er vanskelig å se at det skal ses bort fra alt det familien har opparbeidet seg og alt arbeid de har nedlagt for å skaffe seg selv en fremtid, og for å bidra til samfunnet.
Dette særlig når alle holdepunkter som brukes mot utlendingen stammer fra Facebook-aktivitet, og hvor familien har forklaring på UDIs mistanker.
Det er tydelig at Utlendingsmyndighetene og deres praktisering av loven er påvirket av dagens utlendingspolitikk i Norge. Det er derfor vanskelig å se annen grunn til at familien plutselig har havnet under lupen til UDI, etter så mange år.
Dersom menneskelige hensyn, og hensynet til barnets beste noen gang skal tillegges avgjørende betydning, så må det være i slike saker.
