NOAH og ESPA hadde tirsdag ettermiddag verdenspremiere for filmen «Whalewash» i Oslo. Det er en meget fin og vellykket naturfilm, men den bragte intet nytt fra hvalfronten.
Et av hovedpoengene i filmen, og som også ble vist med bilder av en vågehval som kjempet for livet, er at en av fem vågehval kan leve i opp til 20 minutter etter at granaten har sprengt seg vei i kjøttet på pattedyret. Dette er kjent fra tidligere, men det er heller ikke poenget med filmen. Nå ønsker ESPA og NOAH fokus på den tradisjonelle fangsten, og helst få den helt forbudt.
– På 90-tallet ble vågehvalen som pattedyr omtalt som havet rotte, og det kom fra offisielle kanaler i Norge. Som utenriksminister uttalte Jonas Gahr Støre i 2011 at det var uforsvarlig å ikke drive hvalfangst. Norge er derfor ikke et bra land for ville dyr. Det gjelder også for rovdyrene, hvor bestandene holdes på bristepunktet, sa NOAH-leder Siri Martinsen i forbindelse med verdenslanseringen av filmen på Vika Kino tirsdag ettermiddag.
Kilder mangler
Det ville være feil å si at filmen har veldig stor slagside, selv om norske myndigheter ikke er intervjuet i WhaleWash. Det er imidlertid bra at en rekke hvalfangere er intervjuet. Dersom filmen har et problem, er det at redaksjonen som har laget den, har en agenda: De vil stoppe hvalfangsten! Filmen blir dermed et innlegg i debatten.
Filmskaper Pete Carr i ESPA (Endangered Species Protection Agency) var på Vika Kino under verdenspremieren i Oslo tirsdag. Han kunne opplyse at de hadde forsøkt å få norske myndigheter til å kommentere påstandene i filmen, men det offisielle Norge valgte å stå over.
Om det var riktig av fiskeri- og havminister Asbjørn Skjæran å si nei til invitasjonen som ESPA hevder de har fremmet, kan diskuteres. Det store spørsmålet er hvor stor utbredelse og hvor mange seere filmen får. Dersom den tar av, slik filmskaperne håper, kan den potensielt være skadelig for Norge. Og da vil det være for sent for Skjæran å komme på banen.
Ikke helt ferdig
Filmskaper Pete Carr opplyste imidlertid etter at filmen var vist, at den ikke er helt ferdig. Kanskje kan Skjæran få med noen argumenter likevel? Det er sikkert vanskelig å forsvare hvalfangsten i utlandet, og det kan være årsak til at departementet styrer unna.
En annen utvikling den senere tid er at norske myndigheter likevel ikke støtter fullt og helt opp under hvalfangsten. I alle fall ikke ett hundre prosent. Det viser seg i beslutningen som fiskeri- og havministeren i sommer gjorde ved å si nei til å bruke penger på markedsføring av hvalkjøtt i utlandet. Han var redd for reaksjoner.
Faktisk feil
På dette punktet hadde ESPA-filmen WhaleWash en faktisk feil, ettersom de ikke har fått med seg den senere holdningen fra regjeringa. Men ettersom filmen ikke er helt ferdig, slik Peter Carr opplyste, er det fortsatt mulig for ESPA å rette feilen.
Norge har drevet med hvalfangst lenge, for lenge vil noen si. Samtidig er det en tradisjonell fangst som mange støtter, og mener at man ikke skal gi etter for internasjonalt press. Det er lett å forstå dette argumentet, og det betyr at det egentlig bare er Norge som kan stoppe hvalfangsten – dersom den i det hele tatt skal stoppes. Det store flertallet i det politiske Norge er i alle fall klar på dette feltet.
Nye holdninger
Filmen viser imidlertid at det blant den yngre garde er nye holdninger til hvalfangst av vågehval. Ungdommen reagerer i filmen mot at drektige hunner blir skutt med harpun og sprenggranat. Hvor lang tid det vil ta før disse kreftene får innflytelse, er usikkert. Den eldre garde var for øvrig mye fraværende med synspunkter i filmen, rent bortsett fra norske forskere.
Viktig for systemene
Under premieren ble det opplyst at de ville dyrene er ekstremt viktig for økosystemene, noe mange ikke er klar over. Det ble eksemplifisert med at dyrene bør få dø naturlig, og synke i havet som biologisk masse. Der vil de bidrar til biologisk mangfold og redusert klimapåvirkning gjennom binding av klimagasser.
Norske kilder i filmen hevder at de ikke tror på at bestanden har gått opp med 50 prosent, fra cirka 100.000 til 150.000 dyr i våre havområder. Andre mener at dyrene fungerer positivt, som spredere av nyttige stoffer for produksjonen i havet, også for fiskebestandene.
NOAH-leder Siri Martinsen stilte også spørsmål om hvorfor norsk presse ikke er opptatt av lidelsene hun mener vågehvalene utsettes for. En observasjon mange har gjort, er at pressa til tider kan være mer opptatt av dyrevelferd i slakteriene, uten å vie store lidelser hos ville pattedyr like mye oppmerksomhet.
Seriøse kilder sier i filmen at folk bør være forsiktige med å spise mye hvalkjøtt, og peker spesielt på PFAS, en gift som hoper seg opp i kjøtt og spekk hos vågehval. Det er ikke bra for de som spiser hvalbiff, i alle fall ikke i store mengder. Filmen hevder at mange ikke er klar over forurensninga i vågehvalen, og derfor ikke har noe holdepunkt til påstandene.
Influencer på laget
NOAH har fått med seg influenser Sofie Steen Isachsen på laget. Hun har en stor skare av følgere på Instagram. Dessuten også mange følgere i Nord-Norge. Til dem sier hun rett ut at Norge bør slutte med hvalfangst.
– Hvalfangst er ikke en del av folks liv i Nord-Norge. Det er derfor liten debatt, sa hun under debatten etter filmen. Der var også Une Bastsholm fra MDG. Hennes parti er det eneste i landet som har stopp i hvalfangst i partiprogrammet. Hun innrømmer at det er uenighet innad i partiet omkring det betente temaet.
– Temaet hvalfangst er også omstridt i Nord-Norge. Mange kjenner ikke problemstillingen, sier Bastholm, som selv har bodd i Bodø som ung.
Ikke ensidig norske hvaler
Under debatten, hvor ingen tilhengere av hvalfangst var å høre, hevdet leder Siri Martinsen i NOAH at mange i Norge reagerer på avlivingsmetoden som benyttes. Hun etterlyste dessuten mer forskning på den norske hvalfangsten, som hun mener kan utføres av utenlandske forskere. Hun stilte også spørsmålet om det er norsk kultur å utrydde arter.
Filmprodusenten Peter Carr viste til at han som ung opplevde vågehvalen på kysten der han vokste opp, på den britiske siden av Nordsjøen. Han stiller derfor spørsmål om Norge kan ta seg til rette på en vågehvalbestand som utenom sommeren vandrer i mange andre lands farvann og havområder.
Kostet seks millioner kroner
Filmprodusenten har brukt cirka seks millioner kroner på å lage filmen. Nå arbeider de for å få den distribuert. De har vært i kontakt med NRK, men NRK har ikke tatt noen beslutning på om de vil vise filmen. At mange kilder mangler, vil nok være et viktig argument i NRK for ikke å vise filmen for norske seere. Samtidig ble det under visningen imidlertid signalisert at filmen ikke er helt ferdig.
Une Bastholm fra MDG roste filmen, og lovte forsamlingen at hun vil ta saken opp i Stortinget. Et av hennes argumenter er at dyrevernloven kan brukes i hennes kamp for å stoppe hvalfangsten.
Et spørsmål om dyrevern
Det er ingen tvil om at 20 minutters dødskamp ville vært forbudt dersom det skjedde i et norsk slakteri. Derfor kan man spørre seg hvorfor det skal være lov på havet.
Samtidig kan Norge håpe på at filmen ikke blir spredd til en hel verden, slik produsenten håper, med risiko for at folks følelser der ute i den store stygge verdenen skal velte over og skape problemer for hjemlig virksomhet, som hvalfangst, villfisk og oppdrett.
Det er imidlertid lite trolig, ettersom Greenpeace tidligere har vist langt mer aggressive holdninger enn det WhaleWash viser. Og det har skjedd over svært mange år, uten at det har fått nevneverdige konsekvenser her hjemme. Eller har det det?
