Flere turgåere reagerer på funn av en nesten fem cm stor kjempeveps i Melbumarka.
Vepsen som turgåere har sett, har blitt fotografert og målt, og ifølge Statens Folkehelseinstitutt kan den bli hele 4,4 cm lang.
– Det er mange av dem i Melbumarka nå. Det er et digert beist, og som høres ut som en liten drone, skriver en Facebook-bruker.
Beroliger
Andre turgåere kan berolige med at det kun er en helt vanlig kjempetreveps, men det er de færreste som har sett den.
Ifølge Folkehelseinstituttet er kjempetrevepsen (Urocerus gigas) en stor insektart med likhetstrekk til en stor stikkeveps, med karakteristiske gule og svarte farger. Til tross for utseendet kan den ikke stikke og utgjør derfor ingen fare for mennesker.
Kjempetrevepsen legger egg i nylig døde eller døende bartrær. Larvene utvikler seg inne i veden og bruker opptil tre år på denne prosessen.
Vingemønsteret er tydelig, antennene og bena er gule, og det er gule flekker på hver side av bakhodet. Hunnene har også et langt eggleggingsrør.
Mindre hanne
Hannene er mindre og har en svart forkropp og en oransje-rød bakkropp som blir svart mot enden. Larvene er store, hvite, sylindriske og har markerte ledd på kroppen, samt tre par korte ben. De har en liten mørk pigg på bakkroppen og kan bli opptil 4 cm lange når de er fullt utviklet.
Kjempetrevepsen er vanlig i Norge i områder med skog. Den finnes også andre steder hvor den kan ha kommet med ferskt trevirke. Arten er utbredt på den nordlige halvkule og trives spesielt godt på svekkede eller døende trær, stående døde trær, tømmer eller stubber. Den foretrekker nederste deler av trærne der veden er eksponert for sollys.
Lever i innført skog
Arten lever i tett forbindelse med nylig døde eller døende bartrær, spesielt gran, men også furu, lerk og edelgran. Disse artene har aldri vært naturlige i vårt område, men er innførte tresorter, som granskog.
Svermer
Voksne kjempetrevepser flyr vanligvis fra juli til september, mens hannene vanligvis befinner seg i tretoppene der paringen skjer. Hunnene bruker eggleggingsrøret sitt til å legge egg et par centimeter inn i veden på nylig døde trær.
Sammen med eggene avsetter hun en spesiell sopp som vokser i veden. Dette soppinfiserte veden blir maten til larvene. Larvene lager ganger i veden som er fylt med fint boremel bestående av gnagespon og avføring.
Utviklingsprosessen tar vanligvis to år, men kan ta lenger tid hvis treet er tørt. Larvegangene kan bli over én meter lange med en diameter på 4-7 mm.
