Siden lokalutvalgslederen på Melbu i helga gikk ut og forlangte at kommunen skal selge Hurtigrutens Hus, har vi stilt rådmannen seks relevante spørsmål knyttet til huset på Stokmarknes og konsekvenser for Melbu.
Har kommunen vurdert å selge Hurtigrutens Hus?
– Ikke egentlig, det er et hus som har viktige funksjoner det oppfattes å være bred støtte om. I tillegg er huset lagt i et foretak som er direkte underlagt kommunestyret. Litt forenklet sagt har ikke administrasjonen «noe å gjøre» med foretakene direkte, og det er unaturlig at slike initiativ skjer administrativt. For øvrig tror jeg kommunen gjør klokt i å sikre at universitetet har gode lokaler de ønsker å være i, samt at vi har et godt kulturtilbud som inkluderer arrangement, kino, bibliotek, hurtigrutemuseet osv.
Har kommunen gjort noen beregninger på hva kommunen kan spare og tjene ved å selge Hurtigrutens Hus?
– Med nytt forslag til økonomiplan er det lagt til grunn at kommunen ikke vil spare noe på å selge huset. Vi legger opp til å betale husleie for den kommunale aktiviteten vi har i bygget, ikke tilskudd ut over det. Legger man til grunn at man vil ha bibliotek(lovpålagt), kino, museet, kulturskole(lovpålagt) og ungdomsklubb, for å nevne noe, vil vi måtte betale husleie/huskostnader uansett hvor dette befinner seg. Det er derfor lite eller ingenting å spare fra neste år, såfremt huset drives i balanse. Det nye styret synes å ha fått god kontroll på økonomien og skal ha skryt for det.
Er det teknisk mulig for kommunen å selge Hurtigrutens Hus eller foreligger det juridiske hindre?
– Det er nok teknisk mulig, men hvor mange som er interessert i å drive et slikt hus utenom kommunen er vanskelig å se for seg. Spesielt om vi skal legge til grunn at vi skal få igjen hele kjøpsbeløpet. Man trenger ikke være takstmann eller megler for å se at alternativanvendelsen på deler av lokalet er vanskelig for annet enn dagens kommunale og statlige bruk. Personlig tror jeg derfor vi heller skal legge energien i å gjøre huset så effektivt som mulig, helt i tråd med jobben det nye styret har gjort.
Hva er kommunens totale årlige framtidige kostnad knyttet til Hurtigrutens Hus, som blant annet omfatter leieforhold?
– Det avgjør kommunestyret, men i det fremlagte budsjett ligger det totalt 1,6 mill i husleie til huset. Det skal også dekke den nye kulturskolen og ungdomsklubben. Samtidig minner jeg om at alle kostnader til rente og avdrag ligger i foretaket, slik at det ikke er merkostnader ut over dette i andre deler av kommunens budsjett.
Vil Hadsel kommune få et friere økonomisk handlingsrom dersom den ikke eier Hurigrutens Hus i framtida?
– Min vurdering er at det ikke vil være friere økonomisk handlingsrom uten, såfremt styret holder økonomien i balanse. Det vil måtte bli betydelige kostnader om vi hypotetisk sett skal løse alle oppgaver som om huset ikke eksisterte. Vi må for eksempel ikke ha kino, men bibliotek og kulturskole er vi lovpålagt å ha. Det ville vi fortsatt måtte ha om Hurtigrutens hus ikke eksisterte.
Hvorfor er det en tendens til at Rådmannens forslag til innsparinger skjer andre steder enn i kommunesenteret?
– Det er flere grunner til det. Rådmannens forslag til budsjett er et økonomisk dokument, samtidig som det selvsagt bygger på krav om lovlighet, forsvarlighet og en rekke andre krav. Et av de kravene er at økonomien må være i balanse. Om vi ikke lager et budsjett i balanse selv, kommer i praksis fylkesmannen og gjør det for oss. 2017-budsjettet blir til slutt et budsjett som går i null, om det er kommunestyret eller fylkesmannen som gjør jobben. Om noen tror noe annet er det beklagelig, for det kan da fremstå som om vi har et valg. Det har vi nemlig ikke. Når vi foreslår for eksempel å samle legekontorene til ett er det fordi det er med på å spare vesentlige kostnader fremfor dagens tre. Det har vi ikke sagt skal være i Stokmarknes, men det er stedet vi per i dag er nærmest å ha plass til samlokalisering. Når det gjelder Hadsel sykehjem er den store besparelsen å ha færre plasser, og å samle dem på ett sted. Derfor er det ikke en god nok løsning å stenge de samme 25 plassene på Stokmarknes sykehjem, og ha 25 plasser på hvert sted. Ungdomsklubben på Melbu foreslås nedlagt fordi vi nå investerer i en ny i Hurtigrutens hus, og ikke ser oss råd til å ha drift ved begge. Det er etter min vurdering ikke en Stokmarknes-Melbusak, men en samlet vurdering av hva som er økonomisk og tjenestemessig best løsning for Hadsel kommune som ligger bak. Da er det også lett å glemme at vi nettopp har åpnet ny skole på Melbu, og at det i rådmannens forslag til budsjett også ligger inne 60 millioner til investering i nye HDO-plasser på Melbu. Vi satser også på Melbu, selv om en del tjenester kan oppfattes å sentraliseres til kommunesenteret.
Selv om det ikke kuttes like synlig i Stokmarknes skole, kan man kikke litt på forholdet mellom ressurser og elevtall. Neste skoleår er det foreslått å overføre 34 nye elever til skolen, uten å tilføre basisressurser. Spesialundervisning følger naturlig nok eleven, men ut over dette følger ingen ressurser med. Det er en åpenbar skjerping også ved denne skolen, selv om budsjettet til skolen ikke kuttes. Bildet er altså noe mer nyansert enn man kanskje ser ved første øyekast.
