Er det et svik mot fiskerisamfunnet Melbu når regjeringen kommer til å oppheve nær sagt alle forpliktelser som trålerflåten har i dag og som sikrer råstoffleveransene til stedet. Det kan gå mot nedleggelse av enkelte filetfabrikker lang kysten.
Fiskeriministeren og regjeringen går inn for å oppheve tilbudsplikten til landanleggene i sin helhet. Dette skal kompenseres med 100 millioner kroner fordelt på hele kysten. Det er opplagt at 100 millioner kroner er altfor lavt. Kompensasjonen burde heller være det tidobbelte. Så mye må fordelene for trålerrederiene oppnår være verdt. Pengene skal brukes til omstilling i kommuner som rammes.
Fiskeriminister Per Sandberg vil også fjerne bearbeidingsplikten, som Melbu har hatt nytte av i flere tiår. Det betyr ikke at Lerøy, som nå eier både trålerrederiet Havfisk og Norway Seafoods, vil svikte Melbu når det gjelder produksjon. Situasjonen blir imidlertid mer usikker for anlegget etter dette.
Regjeringen vil også avvikle aktivitetsplikten og forskriftsfeste avkorting for relevante torskekvoter (20%).
Det er for tidlig å si hva regjeringens endringer i praksis vil si for fiskerisamfunnet Melbu. Vi har tidligere notert oss at fagforeningen NNN har vært en klar motstander av i alle fall store deler av forslagene fra regjeringen på dette området. Vi er usikre på om NNSs bekymringer slår til, men det er i alle fall tydelig at de ikke har blitt hørt i noen særlig grad. Det er påfallende at arbeiderne og trålerrederen kan være så uenige på samme område.
I følge blv.no mener fiskeriministeren at oppheving av pliktene vil komme kystsamfunnene til gode når penger kan bruke til omstillingstiltak. Vi håper det ikke er penger som brukes på Melbu. Da er det i så fall andre samfunn som vil få nytte av pengene som trålernæringen må betale for å slippe dagens trålerplikter.
Kystfiskerne skal i følge ministeren få større kvote som kan landes flere steder langs kysten. Vi ser at dette kan bidra til at et større kvantum fersk fisk av høyere kvalitet enn de trålerne leverer, kan bidra til økt lokal aktivitet hos fiskerne. Samtidig økes mulighetene for enda bedre kvalitet på produktene som sendes ut fra filetfabrikkene.
Når fiskeriministeren i følge Bladet Vesterålen mener at Lerøy og Norway Seafoods vil ha interesse av å kjøpe seg fri, kan det bidra på kort sikt for enkelte lokalsamfunn – de som taper i konkurransen. Fiskekvotene er imidlertid evigvarende, og må verdsette langt høyere enn bare 100 millioner kroner.
Regjeringen er fullt klar over at forslaget om opphevelse av trålernes plikter overfor landanleggene kan medføre nedleggelser. Fiskeriministeren mener at samfunnets nytte av pliktene er begrenset. Hvordan skal samfunnene som eventuelt blir ramme av nedleggelse eller nedbygging kunne forstå en slik argumentasjon?
Dersom det går slik fiskeriministeren foreslår, kan fire trålere med forpliktelser til Melbu-anlegget i teorien levere andre steder. Vi har imidlertid såpass tiltro til Lerøy, som har kjøpt opp Havfisk og Norway Seafoods i løpet av den politiske prosessen rundt pliktene, at vi heller ser for oss de vil satse og investere i anlegget på Melbu. I så fall er det ikke sikkert at endringene i trålernes forpliktelser får store konsekvenser på Melbu.
Samtidig er det krevende å kunne vite vite hvilke planer Lerøy har for fabrikken på Melbu. Geografisk ligger stedet langt unna trålerfeltene i forhold til anlegg i Finnmark. Den senere tids oppgradering av bygningsmasse på Melbu er et positivt signal. Det forteller at Lerøy har langsiktige planer for Melbu. Når pliktene nå forsvinner vil det imidlertid være økonomien i fabrikken som til syvende og sist blir avgjørende for anleggets framtid.
