Endringer i forskrifter for utvalgte naturtyper som slåttemark, slåttemyr og kystlynghei gir disse økt status i norsk naturforvaltning.
Ordningen med utvalgte naturtyper er regulert i naturmangfoldloven kapittel VI og i tilhørende forskrift. Nye endringer i definisjonene av de utvalgte naturtypene har kommet som en følge av overgang til nytt kartleggingssystem. Tidligere brukte man DN-håndbok 13, men nå går man over til Natur i Norge 2.0 og Miljødirektoratets kartleggingsinstruks. Det skriver Miljødirektoratet på sine nettsider.
Hvorfor endres det?
Endringene er en tilpasning til det nye kartleggingssystemet. Målet er å opprettholde konsistens i hvordan naturtyper blir definert og forvaltet. Kartlegging etter den gamle DN-håndbok 13 vil fases ut i løpet av 2023.
Virkning på samfunnet
Forskriftsendringene er designet for å ikke utvide virkeområdet for forskriften, men innebærer at disse endringene mest sannsynlig ikke vil ha store direkte konsekvenser for samfunnet eller forvaltningen av de aktuelle arealene.
Framtidige utfordringer
Selv om endringene i seg selv er tekniske, åpner de opp for debatt om hvordan vi prioriterer og forvalter naturtyper i Norge. Noen naturtyper gis en «viktigere» status enn andre, og dette kan ha innvirkning på hvordan vi forvalter landets ressurser.
Endringer i forskriftene er etter det Fauna forstår en del av en naturlig utvikling for å holde tritt med teknologiske fremskritt i kartleggingen av naturtyper. Likevel bør det føre til en videre diskusjon om forvaltningen av Norges naturressurser.
Røsslyng har sitt utbredelse i Nord-Norge, men enkelte mener grensen for utbredelsen går i vårt geografiske område.
