En ny rapport fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) avdekker at sjøfuglene vil bli minst påvirket av vindturbiner til havs hvis de er plassert langt fra land.
Norge satser tungt på utviklingen av havvind som en del av den fornybare energimiksen. Men hva betyr dette for landets allerede truede sjøfuglbestand? En ny studie fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) tilbyr noen svar.
Sjøfuglenes sårbarhet kartlagt
Studien, ledet av seniorforsker Børge Moe, brukte data fra nær seks millioner observasjoner av 58 sjøfuglarter for å kartlegge hvor sårbare disse fuglene er for havvind-anlegg.
– Situasjonen for sjøfugl er alvorlig. I løpet av de siste 40 årene har 8 av 10 norske sjøfugler forsvunnet, og hele 34 av 54 arter er på den norske rødlista. Eventuelle konflikter som følge av havvind kommer på toppen av de eksisterende problemene. Derfor er det viktig å finne de områdene hvor utbygging av vindturbiner til havs vil påvirke sjøfugl minst mulig, sier seniorforsker Børge Moe i NINA.
Hvor skal vindturbinene plasseres?
– I kartet har vi brukt alt vi vet om hvor sjøfuglene lever, og hvor sårbare de er for å forenkle bildet for beslutningstakerne. Dataene våre viser at de fleste arter av sjøfugl lever nær kysten, og de er spesielt sårbare i hekketida om sommeren. For sjøfugl vil det være bedre om anlegg for havvind bygges langt til havs. Jo nærmere land, jo verre, forteller seniorforsker Per Fauchald i NINA.
Energimål møter naturvern
Olje- og energidepartementet har satt et mål om å tildele arealer tilsvarende minimum 30 gigawatt (GW) til havs innen 2040. Dette kartet vil derfor være en viktig indikator i arbeidet med å veie havvind-prosjekter opp mot naturverninteresser.
Videre bruk av kartet
Ifølge Fauchald kan kartet også enkelt modifiseres for å inkludere generell sårbarhet samt sårbarhet for andre stressfaktorer som bifangst i fiskeriene, forstyrrelser fra skipstrafikk og oljeforurensning.