Økokrim advarer mot skjult kontroll i fiskerinæringen
12
Komplekse eierstrukturer, mistenkelige pengeoverføringer og kontroll gjennom lån kan gjøre det vanskelig å se hvem som faktisk styrer fiskeriselskaper. Økokrim peker også på risiko for hvitvasking og sanksjonsomgåelser.
Utenlandsk eierskap i norsk fiskerinæring er ikke i seg selv ulovlig. Utenlandske aktører kan eie inntil 40 prosent i norske fiskefartøy eller rederier som direkte eller indirekte eier slike fartøy. Samtidig er utenlandsk eierskap i fiskeflåten økende, selv om det fortsatt er lavt samlet sett.
Det Økokrim trekker fram som særlig bekymringsfullt i 2026, er mer sammensatte eierforhold og usikkerhet om hvem som i praksis har kontroll.
Det som særlig kjennetegner situasjonsbildet i 2026, er ikke omfattende utenlandsk overtakelse, men mer komplekse eierstrukturer og større uklarhet om hvem som i praksis styrer virksomheten.
Trusselvurdering 2026, 8. oktober 2026, Økokrim
Når selskaper er organisert gjennom flere ledd og på tvers av land, blir det vanskeligere for myndighetene å følge pengestrømmer og avdekke hvem som har innflytelse. Den reelle kontrollen trenger ikke være synlig i eierregistrene. Den kan også ligge i aksjonæravtaler, kontrakter og gjeldsforhold.
Mistenker nettverk og hvitvasking
Økokrim har informasjon om at norske sjømatselskaper blir kjøpt opp via land med begrenset åpenhet om eierskap. I etterkant skal det ha forekommet omfattende pengeoverføringer uten tydelig kommersiell begrunnelse, slår rapporten fra Økokrim fast.
Det er avdekket tilfeller av selskaper registrert i norske kommuner uten ansatte eller påvist drift, men med høy finansiell aktivitet og eierforbindelser til selskaper i høyrisikoområder.
I ett tilfelle mistenkes norske og utenlandske eiere av flere selskaper for å inngå i et kriminelt nettverk. Mistanken omfatter blant annet fiktive lån, bruk av penger med ukjent opphav, hyppige kjøp og salg av fiskefartøy og manglende sammenheng mellom fartøy, kvoter og fangst.
Nettverket mistenkes også for handelsbasert hvitvasking gjennom flere ledd og landegrenser, ved bruk av utenlandske skallselskaper og norske bedrifter i fiskerinæringen.
Kontroll kan ligge i lån
Norske fiskekvoter er svært verdifulle. Ifølge teksten regulerer deltakerloven eierskapet, men ikke verdien av kvotene. Det kan gi en investor mulighet til å holde en eierandel innenfor lovens grense, samtidig som vedkommende finansierer en langt større del av selskapet gjennom lån.
I eierregistrene kan investoren da framstå som en mindre eier. Men som långiver kan investoren få betydelig innflytelse over selskapet gjennom lånevilkårene.
Kontrollen som utøves gjennom lånevilkår er dermed usynlig.
Trusselvurdering 2026, Økokrim
Teksten peker på at dagens kontrollmekanismer og eierregistre viser aksjeeierskap, men ikke nødvendigvis hvem som har innflytelse gjennom gjeld.
Risiko for sanksjonsomgåelser
Økokrim beskriver også transaksjoner der norske foretak handler med motparter som ikke synes å passe med varetypen. Eksempler er fakturering av laks til et teknologiselskap og eksport til en svært begrenset kundebase, med betalinger nesten utelukkende i runde beløp.
Slike transaksjoner kan være tegn på handelsbasert hvitvasking, men kan også dreie seg om sanksjonsomgåelser. De samme eierstrukturene som kan skjule hvem handelspartneren er, kan også gjøre det vanskelig å fastslå hvor varen kommer fra.
Tolletaten vurderer det som en økende risiko at russisk fisk får ny opprinnelse i tredjeland før den selges videre til norske aktører. Mulige konsekvenser er svekket etterlevelse av sanksjonene mot Russland, redusert tillit til norsk sjømatnæring og større muligheter for økonomisk kriminalitet.
Eierskap i fiskerinæringen gir både legitim inntekt og mulighet for økonomisk kriminalitet
