Det kan være frustrerende for den det går ut over, men Kriminalomsorgen har gode grunner for å ikke opplyse om soning etter oppgjør i domstolene.
Det er fra tid til annen ulike utslipp i lokale medier der frustrasjon knyttet voldssaker som er endelig avgjort i domstolene, med fellende dom over voldsutøveren, men der vedkommende i lang tid – sågar år – etter dommen ennå ikke har startet soningen. Det oppleves ikke riktig for den volden har fått ut over.
Derfor har vi spurt Kriminalomsorgen om de kan kommentere slike saker i vår region, og det kan de ikke, men de vil gjerne forklare hvorfor det er slik.
Gir ikke konkrete opplysninger
Kriminalomsorgen kan ifølge assisterende regiondirektør Nina Graffer i Kriminalomsorgen ikke kommentere eller besvare henvendelser knyttet til enkeltsaker. Bakgrunnen for dette er hensynet til taushetsplikten, opplyser hun til LoVe24.
– Vi kan imidlertid – på et generelt grunnlag – opplyse at Kriminalomsorgens virksomhet er regulert i straffegjennomføringsloven, og vedrører straffegjennomføring og varetektsfengsling. På grunn av taushetsplikt etter forvaltningsloven og straffegjennomføringsloven kan kriminalomsorgen ikke gi opplysninger, bekrefte eller avkrefte hvorvidt kriminalomsorgen har kjennskap til konkrete personer. Opplysninger fra kriminalomsorgen kan følgelig bare gis på generelt grunnlag.
Tre ukers frist
Hun opplyser at når det gjelder personer som er idømt straff, så sender politiet dommer til kriminalomsorgen når dommene er rettskraftige og klar for fullbyrdelse. Etter gjeldende regelverk skal kriminalomsorgen innkalle domfelte til iverksettelse av straffegjennomføringen, og dato for fremmøte til straffullbyrding skal ikke settes mindre enn tre uker fra innkallingen antas å være kommet frem til domfelte.
60 dager
I tillegg skal Kriminalomsorgen normalt iverksette straffegjennomføringen senest 60 dager etter at de har mottatt en dom for fullbyrdelse.
– Når kriminalomsorgen har satt en dato for iverksettelse av soningen, så kan den domfelte søke om å utsette straffegjennomføringen. Det er lokalt nivå (fengsler og friomsorgskontor) i kriminalomsorgen som behandler søknader om utsettelser.
Fornærmede blir varslet
Hun opplyser at Kriminalomsorgen på grunn av taushetsplikt etter forvaltningsloven og straffegjennomføringsloven ikke kan opplyse når eller hvor en straffedømt person skal møte til soning.
– Uten hinder av taushetsplikten kan imidlertid en fornærmet i en straffesak bli varslet i forbindelse med blant annet unndragelse fra straffegjennomføring, permisjoner og løslatelse.
En del av samfunnsoppdraget
– Det fengselet hvor en domfelt gjennomfører straff vurderer dette med varsling, og forestår også selv varslingen i de sakene det er aktuelt. Det følger av retningslinjene til straffegjennomføringsloven at påpasselighet med hensyn til varsling av fornærmede eller dennes etterlatte er av vesentlig betydning for kriminalomsorgens ivaretakelse av offerperspektivet, og utgjør en sentral del av samfunnsoppdraget, sier Nina Graffer til LoVe24.
Har trolig ikke sonet
I pågående saker vil det ut fra det Kriminalomsorgen opplyser, og slik LoVe24.no har grunn til å tro, slik at domfelte over lang tid kan ha fått utsettelse på straffegjennomføringen. Så lenge den fornærmede ikke har fått melding om unndragelse fra straffegjennomføring, er det grunn til å tro at det er gitt utsettelse, men ikke unndragelse fra gjennomføringen. På et eller annet tidspunkt er det derfor naturlig at soningen starter, med mindre den straffedømte av ulike grunner skulle få videre utsettelse eller senere bli fritatt fra soning.
