«Ledelsen i Arbeiderpartiet fikk det som de ville», sto det i ei oppsummering i Aftenposten etter landsmøtevedtaket som åpner for oljeboring, først i Lofoten, så om fire år i Vesterålen og Senja.
Det er ei god vurdering av det som skjedde, og det måtte være et vedtak med sterk bismak for mange i landsmøtesalen som nok stemte med fingrene i kryss. De stemte slik ledelsen ville, for husfredens skyld: Det går mot valg, partiledelsen måtte ikke få for mange nederlag, partiet måtte ikke fremstå som splittet, men samlet og sterk.
Som en sa: «Vi får satse på at det ikke blir noe av» – underforstått at SP, SV, KrF, V og MDG fortsatt setter foten ned, og gjør det de har sagt de vil gjøre: garantere at Lofoten, Vesterålen og Senja skal ha varig vern mot petroleumsvirksomhet.
Det stoler også Folkeaksjonen på og vi fortsetter arbeidet – ingen grunn til å legge ned våpnene. Vi vet at det er et solid flertall i landet, i Nord-Norge, i Lofoten, Vesterålen og Senja, også blant Arbeiderpartiets velgere som sier at livet i havet er viktigere for området enn oljeaktivitet.
Arbeiderpartiet vant – AUF tapte?
Nei, det var oljeselskapene som vant og fiskerinæringa, reiselivsnæringa og naturmiljøet som tapte.
Arbeiderpartiets vedtak og fortsatte trenering av saka, viser at de er et parti som atter en gang gir oljeselskapene det de peker på. Det er kunnskapsløst, kortsiktig og ignorerer det fremtida krever.
AUF og ungdommen fortjener all honnør for en solid og seig innsats for Lofoten, Vesterålen og Senja: Så er det også de som må leve med konsekvensene av vår generasjons unnfallenhet.
Wenche Cumming, leder Folkeaksjonen Oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja