Ny forskning viser at enkelte fiskearter er mer påvirkelig av oljeforurensning enn andre. Torsken en av artene som er mer motstandsdyktig enn andre – heldigvis.
Resultatet av forskningsarbeid på dette området kan få betydning for norske myndigheters miljøvurderinger knyttet til forvaltningen av fiskeressursene sett i forhold til oljeutvinning og prøveboring etter olje og gass. Som utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
Ny forskning
Havforskningsinstituttet melder at ny forskning viser at et gen hos larver fra hyse som blir eksponert for oljeforurensning, kan «skru av og på» gener som forstyrrer hjerteutviklingen hos hyselaver – i et tidlig utviklingstinn for arten.
Bildebeviset
Bildet som Havforskningsinstituttet har publisert viser egg av hyse (til venstre) og av torsk (til høyre). Begge har vært eksponert for samme mengde olje i 12 timer. Det er klart flere oljedråper på hyseegget, som har et klebrig skall.
Treårig prosjekt
Med dette som utgangspunkt skal Havforskningsinstituttet starte et stort treårig prosjekt som skal undersøke effekter og toleranse for oljeforurensning på torsk, sei, polartorsk, sild, kveite og lodde. Forskningen skal også se på bakenforliggende biologiske mekanismer og oljekomponenter som gir alvorlige effekter på fisken.
Hyse mer utsatt
– Vi har identifisert flere nye gen som kan fungere som biomarkører for redusert overleving hos hyselarver, seier Elin Sørhus. Tidligere har hun og kollegaer ved Havforskingsinstituttet vist at egg fra hyse er langt mer utsatt for oljeforurensning enn torskeegg. Hyseeggene har nemlig et klebrig skall som gjør at oljedråpene fester seg bedre og blir sittende fast lenger. Funnet kom overraskende fordi hyse og torsk er nær i slekt.
Studerer biologiske mekanismer
– Kunnskapen om det spesielle skallet til hyseegg illustrerer hvor viktig det er at vi undersøker flere fiskearter. Det er ikke nok å bruka én art i risikovurderingene. Fisk har ulik fysiologi og reagerer forskjellig på olje, sier Sonnich Meier, som er prosjektleder for Eggtox. Prosjektet omfatter torsk, hyse, sei, polartorsk, sild, kveite og lodde.
– Takket være nye og lang mer effektiv teknologi – avansert mikroskopi – kan vi nå så direkte hva som skjer i egget, og følga påvirkningen over tid. På sikt skal den nye kunnskapen inn i risikovurderinger for områder med petroleumsvirksomhet, forklarer han.
Skal finne terskelverdier
Eggtox har også en analytisk kjemidel. Målet her er større kunnskap om de ulike komponentene i olje, og å identifisere hvilke stoff som fører til forstyrringer i hjerteutviklinga hos hyselarvene.
– Det fines flere tusen ulike stoff i olje. I dag fokuserer vi på gruppa med tjærestoff (PAH), men det er mange flere stoff i olja som kan være giftige. I denne delen kommer vi også til å inkludere studier på mikrodråper av olje. Det er viktig for å forstå langtidsvirkningene av oljeutslepp. Selv om olja blir brutt ned og forsvinn ut av syne, kan de ulike stoffa ha lang levetid og gjøre stor skade i naturen, seier Sonnich Meier.
I prosjektet skal forskerne også finne ulike terskelverdier for oljepåvirkning – det nivået der olja er så giftig at fisken blir alvorlig svekt eller dør.
Eggtox er finansiert med 7,4 millioner kroner frå Noregs forskingsråd. Havforskingsinstituttet går inn med over fire millioner kroner. Det amerikanske havforskingsinstituttet (NOAA –National Oceanic and Athmospheric Administration) har fått ei finansiering på 1 million dollar i USA til tilsvarende studier. Noreg og USA kommer til å arbeida tett sammen og gjøre disse studiene i fellesskap.
