Regionrådsleder i Vesterålen, Siv Dagny Aasvik fra Arbeiderpartiet, er i følge Bladet Vesterålen skuffet over at regionrådet ikke fikk møte en statssekretær i forbindelse med planleggingen av Hålogalandsveien.
Alle vesterålinger må selvfølgelig dele hennes skuffelse, ettersom regionens politikere ikke får fremmet sine synspunkter på den måten regionrådet helst hadde ønsket. Departementet mener at de allerede har den informasjonen de trenger.
Det må for noen og enhver være frustrerende å se at våre politikere ikke når fram på den måten de ønsker overfor sentrale myndigheter i Oslo. Dette får oss til å tenke på hvordan Aasvik, som også er ordfører i Hadsel, på dramatisk vis endret sitt politiske ståsted før valget høsten 2015.
Under valgkampen flagget hun en klar holdning om at Hadsel kommune burde kunne slå seg sammen med andre kommuner i regionen. Tidligere ordfører i Hadsel, Kjell Børge Freiberg fra Fremskrittspartiet, mente i samme periode at Hadsel kommune burde diskutere sammenslåing med Vågan og eventuelt Lødingen kommune for å skape et større midte i Lofoten og Vesterålen.
Etter at Siv Dagny Aasvik fra Arbeiderpartiet selv satt i ordførerstolen for et drøyt år siden, hadde hun brått skiftet holdning til spørsmålet om sammenslåing med andre kommuner. Hadsel ville klare seg godt alene! Det er for så vidt lett å forstå når man først sitter på kommunens makttinder, men særlig prinsipielt er det ikke.
Nederlag
Vi er ikke sikker på at det er så smart av verken Hadsel eller andre kommuner i Lofoten og Vesterålen å velge å stå alene. Eksemplet der selv en regionrådsleder, som representerer cirka 30.000 innbyggere i Vesterålen, ikke får møte en skarve statssekretær i departementet – må være et nederlag for alle som driver med politikk i Vesterålen, og Lofoten for den del.
Man skal ikke generalisere for mye, men vi ser nok et eksempel der små kommuner og regioner ikke får innpass i de fora de så gjerne vil snakket med. Det betyr at de får mindre innflytelse, selv når man snakker for en hel region.
Sammenslåing
Vi tror derfor det vil være smart både for Hadsel og Vesterålen, og Lofoten for den del, å vurdere store sammenslåinger i disse regionene. Dessverre tror vi at ordførerne i kommunene i Lofoten og Vesterålen er litt for glad i den politiske makta de innehar, til at de frivillig vil gå inn for dette.
Innflytelse
Det må imidlertid være på vegne av befolkningen politikerne må agere, og da er det naturlig å vurdere hva befolkningen i disse regionene er best tjent med. Vi tror det er bedre med én ordfører enn ni i dette øyriket. Og vi mener at Lofoten og Vesterålen samlet sett vil få større muligheter og innflytelse som en stor politisk region.
Men, som en annen høyt ansett politiker kunne fortelle oss under fire øyne før jul; det kommer aldri til å skje. Om det begrunnes i ønsket om politisk ordførermakt og -styring av mellom 3000 og 8000 innbyggere lokalt, skal vi ikka ha uttalt.
Vi konstaterer imidlertid at det av og til ikke engang er nok å representere en hel region for å få prate med makta i Oslo.
