Lokalavisene bør følge næringslivet på tvers av kommunegrensene, men det er stor forskjell på å fortelle om verdiskaping og å ta ansvar for en regions omdømme.
LEDER
Martin Trovaag, daglig leder i Deadline, stiller et interessant spørsmål i et debattinnlegg i VOL: Henger lokalavisene med når verdiskapingen skjer på tvers av de tradisjonelle dekningsområdene?
Han mener lokalpressen bør interessere seg mer for næringsutvikling, investeringer og samarbeid i nabokommunene. Samtidig etterlyser han større oppmerksomhet om de positive hendelsene som kan skape framtidstro i en region.
Det første er det lett å være enig i. Det andre fortjener en nærmere diskusjon.
Kommunegrensene betyr stadig mindre
Folk bor i én kommune, arbeider i en annen og handler i en tredje. Bedrifter samarbeider på tvers av både kommune- og fylkesgrenser. En større etablering i Harstad kan ha betydning for Sortland, og utviklingen i Narvik kan påvirke næringslivet andre steder i Hålogaland.
Derfor er det heller ingen grunn til at lokalavisene skal behandle kommunegrensene som absolutte grenser for hva som er journalistisk interessant.
Det avgjørende bør være om en hendelse har betydning for leserne, ikke hvilken side av kommunegrensen den finner sted på. Så langt har Trovaag et godt poeng.
Men hvem skal bygge omdømmet?
Det blir mer problematisk når han trekker fram lokalavisenes betydning for hvordan næringslivet og potensielle investorer oppfatter en region.
Trovaag forteller at han tidligere har vært med på å vurdere nye etableringer, og at lokalavisenes omtale var en del av beslutningsgrunnlaget. I ett tilfelle bidro det samlede inntrykket til en etablering som ga 16 arbeidsplasser.
Det er en interessant erfaring. Men hva skal lokalavisene gjøre med den?
Skal redaktørene legge større vekt på positive næringslivssaker fordi investorer ellers kan få et negativt inntrykk? Skal kritiske oppslag vurderes opp mot muligheten for at de kan skade regionens omdømme?
Trovaag understreker at pressen ikke skal være et PR-byrå. Likevel beveger argumentasjonen seg i den retningen når han skriver at avisenes daglige prioriteringer bygger opp eller bryter ned omdømmet til en hel region.
Da blir det fort uklart hvor journalistikken slutter og omdømmearbeidet begynner.
Også dårlige nyheter er viktige
En ny bedrift som skaper arbeidsplasser, er en god nyhet. Det samme gjelder investeringer, vellykkede samarbeid og mennesker som får til noe nytt. Slike saker fortjener oppmerksomhet, også når de skjer i nabokommunen.
Men det er ikke fordi lokalavisen skal spre optimisme. Det er fordi dette er hendelser som har betydning for samfunnet. På samme måte må avisen kunne skrive om konkurser, feilslåtte investeringer, miljøproblemer, konflikter og dårlige politiske beslutninger. Også dette er en del av virkeligheten.
En region blir ikke nødvendigvis mer attraktiv fordi avisene skriver færre kritiske saker. Det kan tvert imot være et sunnhetstegn at både næringsliv og myndigheter møter en presse som stiller spørsmål og undersøker påstander.
Trovaag peker på at det tilsynelatende er mer interessant når et næringsbygg brenner ned i nabokommunen, enn når et nytt bygg reises der.
Men dette er ikke nødvendigvis et uttrykk for at lokalpressen foretrekker negative nyheter. En brann er en akutt hendelse som kan true liv, arbeidsplasser og verdier. Et nytt næringsbygg kan være like interessant, men må vurderes ut fra hva etableringen faktisk betyr.
Framtidstro må ha et grunnlag
Det er heller ikke dokumentert i innlegget at lokalavisene generelt nedprioriterer positive næringslivssaker. Trovaag bygger først og fremst på egne erfaringer og inntrykk.
Det betyr ikke at problemstillingen er uinteressant. Lokalavisene bør absolutt spørre seg om de dekker det regionale næringslivet godt nok, og om de overser viktige utviklingstrekk fordi de skjer utenfor det vanlige dekningsområdet. Men svaret kan ikke være at avisene skal føle større ansvar for å skape en positiv stemning.
Framtidstro er verdifullt. Men den må bygge på faktiske forhold, ikke på et redaksjonelt ønske om å framstille regionen i et best mulig lys.
Næringslivet har ansvar for å utvikle virksomhetene sine og fortelle om resultatene. Politikere og offentlige myndigheter har ansvar for å legge til rette for utvikling.
Lokalpressen har en annen oppgave. Den skal gi innbyggerne et så riktig og fullstendig bilde av samfunnet som mulig.
Det innebærer å fortelle om både det som lykkes og det som mislykkes, om muligheter og problemer, om nye arbeidsplasser og arbeidsplasser som forsvinner.
Når journalistikk blir markedsføring
Det er for øvrig verdt å minne om at Trovaag selv leder en virksomhet som har fått redaksjonell oppmerksomhet i lokale medier. Ikke minst gjelder det Fæsterålen, festivalen som Deadline står bak på Sortland.
Det er naturligvis legitimt å dekke en festival som samler mange mennesker. Men også her bør lokalpressen stille seg spørsmålet om hvor grensen går mellom journalistisk dekning og gratis markedsføring.
Det samme gjelder den omfattende personjournalistikken som preger deler av lokalpressen. Bilder av folk på arrangementer og hyggelige historier fra lokalmiljøet har sin plass. Men dersom dette fortrenger mer selvstendig og undersøkende journalistikk, er det grunn til å diskutere prioriteringene.
Lokalavisene trenger ikke flere oppfordringer om å være positive. De trenger å være relevante, kritiske og uavhengige, enten de skriver om næringslivet, kulturlivet eller politikken.
Lokalavisens oppgave er ikke å skape framtidstro. Den er å undersøke om det finnes grunnlag for den.
Og den oppgaven stopper selvsagt ikke ved kommunegrensen.
