Rødskolen minner mest om en krigsskueplass 

Det går mot avslutning for rivingen av Rødskolen på Melbu, der kunstverket til Harald Peterssen bokstavelig talt går «under hammeren» som rivingsobjekt – og det uten verken budgiving og prissetting.

Torsdag ettermiddag minnet tomrommet etter Rødskolen mest om en krigsskueplass. I løpe av ettermiddagen graver den monstrøs gravemaskinen seg nærmere og nærmere betongveggen der hovedverket i skolen er malt.

Og om få timer er det få fysiske minner igjen av kunsten, bortsett fra deler av kunsten som medlemmer i Rødskolens venner har fått en entreprenør til å skjære ut til en over gjennomsnitts høy kostnad.

Taket over det gamle bomberommet ser til å ha gitt lett etter for gravemaskinen, som grabb for grabb fyller tomrommet i bomberommet med den skjøre betongen som allerede er revet og most til småstein av rivingsmannskapet.

Mon tro om noen gidder å grave opp dette om tusen år, for å finne ut hva som skjedde her i 2016. Trøsten får være at den gamle betongen kanskje ligger der fortsatt, i sin grav, mens det trolig ikke vil være noen spor etter den splitter nye skolen som nå skal tas i bruk.

Og om 50 år må det nok bygges både ny barne- og ungdomsskole på Melbu, dersom lokalsamfunnet klarer å utvikle seg for ikke å havne i samme situasjon som mindre steder i Hadsel kommunen som nå rives fra hverandre når skoleelevene må flyttes.