Utslipp av klimagasser og de effekten disse har på klodens klima er en av de vanskeligste utfordringene menneskene har stått overfor noen gang. Å redusere utslippene i et samfunn hvor vekst er nødvendig for å opprettholde sysselsettinga kan oppleves som en nærmest umulig utfordring. Denne utfordringen blir ikke mindre viktig når vi vet at naturens evne til å tilpasse seg temperaturendringene er helt avhengig av at vi har et stort og tilpassingsdyktig artsmangfold i naturen og at tap av naturmangfold nå er 500-1000 større enn det som er naturlig pga vår jakt på økonomisk verdiskaping.
Av Roar Høgsæt, avtroppende fylkesmiljøvernsjef i Nordland
Jeg tror at næringslivet og samfunnet for øvrig kan klare den omstillingen vi står overfor, men da må det legges tydelige rammebetingelser som sikrer dette. Det sies at nød lærer naken kvinne å spinne.
Da vi som samfunn grep tak i forurensningssituasjonen i industrien i Norge fra 60-tallet og utover var det et ramaskrik fra industrien. De fikk krav de hevdet var umulig å etterkomme, og det kom til å medføre konkurser. Historien viser at industrien klarte å imøtekomme de umulige rensekravene og utvikling av en miljøvennlig teknologi i norsk industri ble etter hvert et konkurransefortrinn. Jeg har tro på at det vil gå i den samme retningen om det blir stilt tilsvarende krav til industrien opp mot klimagassutslipp, enten i form av mindre bruk av fossilt brensel eller, for deler av prosessindustrien, CO2 fangst. Men skal det satses nok midler i industrien til en slik omlegging, må industrien også være sikker på at de ikke blir utkonkurrert i et globalt marked hvor konkurrerende industri ikke underlegges de samme kravene. En internasjonal avtale hvor utvinning av fossilt brensel fases ut med tanke innenfor de rammene 2-gradersmålet setter vil gi forutsigbare rammer for en industri som må omstille seg.
Men omstilling i industri og næringsliv er bare en del av utfordringen som må løses. Det er også store samfunnsmessige utfordringer knyttet til klimagassutslipp. Vi lever i et forbrukssamfunn hvor økt forbruk er ansett som nødvendig. Mye av forbruket gir et klimagassavtrykk enten i Norge eller i produsentlandet. Vårt måte å organisere samfunnet på gir også mye transport med utslipp av klimagasser. Her er det politikerne som må legge rammer gjennom skattesystem, kollektivtransportsystem, transportrestriksjoner på unødig transport osv. Rammene må være så målrettet og tøffe at den enkelte innbygger i størst mulig grad velger bort forbruk og transportformer som bidrar til klimagassutslipp.
Klodens tilpasningsevne og behovet for et bredt BM fra mikroorganismer, sopp/lavarter, planter og dyr.
Klimaet på kloden har alltid vært i endring. I de fasene hvor endringene har gått gradvis er det grunn til å tro at naturen har tilpasset seg ved at noen arter har blitt utryddet, men at de fortløpende har blitt erstattet av nye arter som har utviklet seg. Dette har ført til at kloden har tilpasset seg nytt klima uten dramatikk. En av forutsetningene for denne udramatiske tilpassingen har vært at det biologiske mangfoldet på kloden har vært bredt og at en hele tida har hatt arter/underarter som har hatt de genene som har gjort det mulig å tilpasse seg.
I dag er vi i en situasjon hvor klimaendringene er langt raskere enn vanlig. Samtidig har vi pga vår sivilisasjons bruk av stadig nye arealer og ressurser satt naturen under et press som gjør at tap av arter går 500-1000 ganger raskere enn det som må ansees som naturlig. Dette gjør at klodens evne til å tilpasse seg nytt klima svekkes. Det betyr at samtidig som vi arbeider med reduksjon av klimagasser må vi bli flinkere å ta vare på naturmangfoldet. Faren for kollaps i økosystemer øker når vi både reduserer naturmangfoldet og slipper ut stadig mer klimagasser.
Klimaskeptikerne.
Til slutt vil jeg bare komme med noen få ord om klimaskeptikerne. Jeg registrerer at dette er en aktiv gruppe i aviser og andre medier. Verdens klimaforskere konkluderer med at det er over 95% sannsynlighet for at de klimaendringene vi ser skyldes vår bruk av fossile energikilder og andre klimagassutslipp. I et åpent samfunn er det viktig å få fram ulike synspunkter, men om det bare var 5% sannsynlighet for at klimaendringene er menneskeskapte ville i alle fall jeg tatt klimatrusselen på alvor. For å sammenligne det med risikoen ved bilkjøring. Om jeg skulle ut å kjøre bil og fikk beskjed om at det var 5% sjanse for at jeg ville bli alvorlig skadet om jeg ikke fikk reparert bilen ville valget være enkelt. Jeg ville ikke bruke bilen før den var satt i stand. Tenker klimaskeptikerne likedan, eller liker de å leve med stor risiko.
