Hadsel kommune er i en dyp økonomisk krise. Det er kun en gruppe som kan belemres for utviklingen, og det er de folkevalgte politikerne. De er valgt til å styre, men har styrt for dårlig alt for lenge. De har også gjort mange ulkoke beslutninger.
Dessverre har etableringen av Hurtigrutens Hus noe av problemet. Det har kostet ufattelige summer for en ellers fattig kommune. Folk som jobber i Hurtigrutens Hus begynner å skjemmes. Det er et signal flere bør notere seg. Deres lønninger og tilbud går på bekostning av gamle, syke og unge. Ansvaret for den økonomiske krisen gjelder ikke minst de som styrte de to forrige kommunestyreperiodene.
Bare i løpet av det siste året har Hadsel kommune sagt nei takk til statens tilbud om å gi innbyggerne i Hadsel skulle mer penger til eldreomsorgen. Det skjedde da Hadsel kommune sa nei takk til å la staten overta eldreomsorgen i et prøveprosjekt. Det ville til alt overmål gitt betydelig mer penger til helse i kommunen enn det kommunen mottar og har mottatt. Politikerne er tydeligvis mer opptatt av å styre små midler, framfor at la staten bruker mer penger.
Hadsel kommunes politikere har, uten å spørre befolkningen i en avstemming, bestemt at den ikke skal slås sammen med andre kommuner. Resultatet er at kommunen får redusert sine statlige tilskudd. Det skaper selvfølgelig problemer.
Beslutningen om å fortsette som egen kommune har fått de konsekvensene som statens har varslet. Nemlig at kommuner med flere enn 20.000 innbyggere ville få økt sine tilskudd per innbygger. Samtidig skulle mindre kommuner få redusert sin økonomiske ramme fra staten. Dette er noe politikerne i Hadsel nå ser konsekvensen av, samtidig som de mer eller mindre har redusert sitt økonomiske handlingsrom.
Dersom Melbu-samfunnet rammes så sterkt som rådmannens forslag sier, er det på tide å stille spørsmål om tiden for Hadsel kommunes eksistens bør være over. Vil utkantene i Hadsel ha få det bedre som utkant i en storkommune med Svolvær som kommunesenter? En kommune på over 20.000 innbyggere vil som nevnt på mer penger per innbygger. Da er det rimelig å tro at det blir mer penger generelt.
I LoVe-regionen er det fortsatt like mange kommunale administrasjoner og rådhus som det er kommuner. Når kuttene i Hadsel nå skal gå ut over både gamle og unge, må alle se at det er enorme pengesummer å spare på å slå sammen kommunene i Lofoten og Vesterålen. Det vil vel heller ikke være så ille at alle sitter i samme båt.
Flakstad, Moskenes, Vestvågøy, Vågan, Hadsel, Sortland, Bø, Øksnes og Andøy. De ni kommunene må snarest komme sammen i en kongress for å stille seg det store spørsmålet: Skal vi sitte her å kope med den lokale politiske fillemakten eller skal vi slå sammen de to regionen til å bli én stor og slagkraftig kommune?
Det er sikkert en fremmed tanke for mange, men vi mener at dette er en problemstilling som er høyst reel ettersom staten straffer samtlige kommuner med reduserte tilskudd.
Det er for eksempel ni ordførerlønninger og ni rådmannslønninger i disse kommunene. Åtte av hver kan i en sammenslått storkommune strykes fra budsjettet. Bare der er det trolig opp mot 20 millioner kroner å spare i storkommunen Lofoten og Vesterålen. Og det betyr for eksempel 20 millioner kroner ferske kroner til eldreomsorg.
En skikkelig storkommune i Lofoten og Vesterålen vil representere 60.000 innbyggere. Det er dobbelt så mange som Bodø by har i dag. Det betyr at en storkommune vil få mye større innflytelse enn de ni småkommunene har til sammen hver for seg.
Nå må politikerne begynne å tenke på innbyggerne sine. Og da må de følge signalene fra hånda som mater dem, staten. Den vil ha større kommuner. Vi tror at det kommer uansett, men at det med gjenstridige kommuner blir en lang lidelseshistorie. Er det på tiden å ta skjeen i en annen hånd. Folk fra Svolvær er jo hyggelige folk de også.
