Sigerfjord Marine Innovasjonssenter og NIBIO har utviklet en metode som kan gjøre fiskerester til verdifulle ingredienser i oppdrettsfôr. Nå får prosjektet én million kroner til videre utvikling, med mål om kommersiell produksjon i Nord-Norge.
Fiskerester fra havbruks- og fiskerinæringen kan bli råstoff for en ny industri i Nord-Norge. Sigerfjord Marine Innovasjonssenter AS (SMI) samarbeider med Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) om å utvikle en produksjonsmetode som kan omdanne restprodukter fra fisk til omega-3 og protein.
Prosjektet har pågått siden 2021. Forskerne har nå kommet så langt at de har demonstrert en fungerende metode, og neste steg er å undersøke mulighetene for produksjon i større skala.
Ambisjonen er å bygge opp en ny verdikjede basert på lokale råvarer, redusere behovet for importerte fôringredienser og utvikle konkurransedyktig bioindustri i Nord-Norge.
Har fått én million kroner
Forskningsprogrammet MABIT har bevilget én million kroner til videreutvikling av teknologien.
Midlene skal blant annet brukes til å forbedre styringen av produksjonsprosessen, oksygentilførselen og dokumentasjonen av resultatene.
Dette er nødvendige steg før teknologien kan testes i større skala og eventuelt tas i bruk kommersielt.
– Vi bygger ikke bare en produksjonsmetode, men en hel verdikjede. Når vi utvikler råvaretilgang, teknologi, regelverk og marked side om side, reduserer vi risikoen og øker sjansen for å lykkes med konkurransedyktig produksjon i Nord-Norge, sier daglig leder Geir Wilhelm Wold i Sigerfjord Marine Innovasjonssenter.
Lager omega-3 ved hjelp av mikroorganismer
Metoden bygger på at rester fra fisk brytes ned til et næringsrikt produkt som kalles fiskepepton.
Dette brukes som næring for marine mikroorganismer i en gjæringsprosess. Mikroorganismene vokser og produserer biomasse med høyt innhold av omega-3, som kan brukes i produksjon av fiskefôr.
Forsøkene viser at mikroorganismene vokser raskt, og at råstoffet utnyttes like godt som eller bedre enn ved tradisjonelle produksjonsmetoder basert på sukker.
– Vi har vist at lokale marine restråstoffer kan erstatte sentrale ingredienser i tradisjonelle fermenteringsprosesser, med svært god utnyttelse. Vi har gått fra idé til en fungerende metode som nå kan videreutvikles og skaleres opp, sier prosjektleder Ralf Rautenberger i NIBIO.
Kan produsere hele året
En av fordelene med teknologien er at produksjonen foregår i lukkede tanker, uten behov for sollys. Det gjør det mulig å produsere gjennom hele året, uavhengig av vær og årstid. Metoden krever heller ikke store landarealer, slik enkelte andre former for biologisk produksjon gjør.
Tilsvarende teknologi er allerede tatt i bruk i store anlegg i USA. Det norske prosjektet skiller seg ut ved at forskerne ønsker å bruke lokale restprodukter fra fiskeri, havbruk og etter hvert landbruk som råstoff.
Vil også utnytte tang og tare
I neste fase skal forskerne undersøke om tang, tare og rester fra landbruket kan brukes i produksjonen. Målet er å få mer ut av ressursene som allerede finnes i regionen, blant annet ved å gjenbruke næringsstoffer som karbon, nitrogen og fosfor.
NIBIO og Sigerfjord Marine Innovasjonssenter samarbeider også med Norsk institutt for vannforskning (NIVA) om å finne flere mikroorganismer som kan egne seg til denne typen produksjon. Arbeidet inngår dessuten i en søknad om ytterligere forsknings- og innovasjonsmidler.
Sikter mot kommersiell produksjon
Prosjektet er allerede i dialog med relevante myndigheter om kravene som stilles til råvarer, produksjonsmetoder og dokumentasjon.
Samtidig deltar en gruppe næringslivsaktører med kompetanse innen blant annet marine råvarer, prosessteknologi og markedsføring.
Hensikten er å legge grunnlaget for en produksjon som både er teknisk gjennomførbar og økonomisk konkurransedyktig.
Foreløpig er det ikke opplyst hvor en eventuell industriproduksjon skal etableres, hvor store investeringer den vil kreve, eller hvor mange arbeidsplasser den kan gi.
Men for Sigerfjord Marine Innovasjonssenter er målet klart: Å bruke lokale ressurser fra hav og land som grunnlag for en ny nordnorsk industrivirksomhet.
Kilde: NIBIO, pressemelding 12. oktober 2026.
