Havforskningsinstituttet har startet et prosjekt der målet er å kartlegge støysoner og få dette ned på kartet. Spørsmålet er om det er færre arter det er et mye støy.

Det er havforsker Lise D. Sivle som står i spissen for det norske bidraget til det internasjonale forskningsprosjektet BlueEco. Målet er å undersøke hvordan støy fra havvindanlegg og skipstrafikk påvirker det marine livet i Nordsjøen og utenfor Lofoten og Vesterålen.

Med Europa i en stadig søken etter nye energikilder, øker antallet havvindanlegg, og med dem, støynivået under vann. Dette kan ha store konsekvenser for marine økosystemer.

Støyens skjulte konsekvenser

Lise Doksæter Sivle fra Havforskningsinstituttet (HI) forklarer at selv om havvind er en fornybar energikilde, medfører den kontinuerlig, lavfrekvent støy som kan vare i flere tiår. Denne støyen, produsert av bladenes bevegelse, generatorer, og vibrasjoner i strukturene, kan ha ukjente effekter på marine økosystemer. Forskning viser at lavfrekvent støy kan forstyrre marine dyrs kommunikasjon, orientering, og jakt etter mat, noe som understreker behovet for grundigere undersøkelser.

– Vi vet at lavfrekvent støy har mulighet til å overdøve dyrenes egne lyder eller få dem til å endre adferd eller bevegelsesmønster, sier Sivle. 

På jakt etter løsninger

Gjennom prosjektet BlueEco vil forskere fra flere europeiske land samarbeide om å kartlegge hvordan støy påvirker det biologiske mangfoldet i havet. Ved hjelp av avansert utstyr som ekkolodd og hydrofoner håper forskerne å få innsikt i hvordan artssammensetningen endrer seg med ulike lydbilder.

– Her i Norge skal vi bruke to «havobservatorier», et av dem plassert i Norges første havvindanlegg, Hywind Tampen i Nordsjøen, og et annet, plassert utenfor Lofoten og Vesterålen, i nærheten av hovedskipsleia, sier Lise Doksæter Sivle. 

Fra støykart til tiltak

Resultatene fra lydmålingene vil bli brukt til å lage støykart, som igjen kan sammenlignes med kart over utbredelsen av ulike marine arter. Dette vil gi forskerne verdifull informasjon om hvor risikoen for negativ påvirkning er størst, og hvilke tiltak som kan være mest effektive for å redusere støyen.

Tiltak kan inkludere redusert fartøyfart, omdirigering av skipsruter, eller støyreduserende propeller. Ved å simulere effekten av disse tiltakene i en ny modell, som også tar hensyn til økonomiske aspekter, håper forskerne å kunne gi et helhetlig bilde av kost-nytte for både natur og samfunn.

Forrige artikkelPolitiets arbeid med straffesaker – krevende håndtering
Neste artikkelFornøyd med mer vedlikehold av fylkesveier