LEDER
I en tid der pressefriheten i Russland er praktisk talt ikke-eksisterende, fortsetter NRK å opprettholde sin korrespondent i Moskva. Jan Espen Kruse har for en stund siden overtatt stillingen etter Gro Holm, som returnerte til Norge etter to utfordrende år i den russiske hovedstaden. Men spørsmålet vi må stille oss er: Hvilken reell journalistisk verdi har denne tilstedeværelsen, og til hvilken pris?
Arbeidsforholdene er umulige
Situasjonen for vestlige journalister i Russland har forverret seg dramatisk siden fullskalainvasjonen av Ukraina i 2022. Gro Holm har selv beskrevet hvordan «svært mange er redde for å snakke med vestlig presse» og at det er «vanskelig med litt dypere intervjuer». Den andre store utfordringen er å skaffe pålitelig informasjon. Som Holm påpekte: «Det russiske forsvarsdepartementets pressebriefinger er ikke til å stole på».
Russiske myndigheter har innført lover som kriminaliserer «falske nyheter» om det russiske militæret, med strafferammer på opptil 15 år. I tillegg har myndighetene nylig truet vestlige journalister med et «raskt, sterkt og smertefullt svar» hvis EU innfører ytterligere restriksjoner mot russiske medier. Bare i 2024 stengte Russland 81 utenlandske medier og blokkerte over 523 000 nettsider.
Journalistisk integritet under press
Under slike forhold blir spørsmålet om journalistisk integritet påtrengende. Når kilder er redde for å snakke, når myndighetene kontrollerer informasjonen, og når kritisk journalistikk kan straffes – blir ikke korrespondenten da bare et talerør for russisk propaganda?
Gro Holm har selv uttalt at hun har blitt «mer pessimistisk» etter sin tid i Moskva. Hun var «overrasket over hvor mange som tror på den offisielle propagandaen»1. Dette vitner om et informasjonslandskap så forvrengt at selv en erfaren journalist som Holm finner det utfordrende å navigere.
Sikkerhetshensyn må veie tyngst
Seniorforsker Natalia Moen-Larsen ved NUPI er klar i sin vurdering: pressefriheten i Russland er ikke-eksisterende. «Det er en farlig jobb. Du kan få bot, bli anholdt og i verste fall bli drept». Mens Putin har vært president, har 13 journalister mistet livet, og mange titalls har blitt anholdt, forfulgt og fengslet.
NRKs utenriksredaktør Sigurd Falkenberg Mikkelsen har uttalt at «sikkerheten kommer alltid først»m men er det da forsvarlig å opprettholde en korrespondent i et land der journalister risikerer fengselsstraff for å gjøre jobben sin?
Sverige og Finland har trukket seg ut
Flere vestlige medier har allerede trukket sine korrespondenter ut av Russland. SVT besluttet å forlate landet i mars 2022, og også BBC, Bloomberg, CNN og CBS har stanset sin virksomhet i Russland. Dette er ikke tilfeldige beslutninger, men nøye vurderte valg basert på den alvorlige situasjonen for pressefriheten.
NRK bør følge eksempelet til våre nordiske naboer og trekke sin korrespondent ut av Moskva. Dette handler ikke om å gi opp ambisjonen om å forstå Russland, men om å erkjenne at forholdene for å drive reell journalistikk i landet ikke lenger er til stede.
I stedet bør NRK styrke sin dekning av Russland fra utsiden, gjennom samarbeid med russiske journalister i eksil, analyse av russiske sosiale medier, og grundig oppfølging av utviklingen gjennom internasjonale kilder og eksperter.
Å opprettholde en korrespondent i Moskva under dagens forhold er ikke bare risikabelt for den enkelte journalist, men også problematisk fra et journalistisk perspektiv. Når informasjonen som formidles er strengt kontrollert av russiske myndigheter, risikerer NRK å bli en formidler av propaganda snarere enn fakta. Dette ser vi stadig flere eksempler på, der NRK for noen kan fremstå som en formidler av russisk propaganda.
Det er på tide at NRK tar konsekvensen av den forverrede situasjonen i Russland og trekker sin korrespondent hjem – for journalistikkens integritet og for sikkerheten til sine medarbeidere. Viktigst er imidlertid å stoppe NRKs formidling av progaganda fra Kreml.