Silda har aldri gytt så langt nord som nå, viser ny forskning. Dette kan endre hvordan vi forstår og forvalter en av Norges viktigste fiskeressurser.
De siste årene har den norske vårgytende silda (NVG-silda) forlatt sine tradisjonelle gyteområder utenfor Møre, Romsdal og Trøndelag til fordel for områdene rundt Lofoten og Vesterålen. Dette er en betydelig endring i sildas atferd og kan ha store konsekvenser for fiskeri og økosystem i nord.
– Vi har aldri dokumentert ei så nordlig fordeling av silda som i år, sier havforsker Are Salthaug, som ledet Havforskningsinstituttets (HI) sildegytetokt tidligere i år. Toktet ble gjennomført med fiskefartøyene «Eros» og «Vendla», og det viste at det knapt var sild å finne før forskerne nådde Røsttunga, omtrent 60 nautiske mil vest-sørvest av Røst.
Interessant nok stod hele 82 prosent av sildebestanden utenfor Lofoten og Vesterålen, mens de resterende 18 prosent ble funnet nord for Andenes. Dette er en dramatisk geografisk forskyvning som forskerne ennå ikke kan gi et sikkert svar på. Flere teorier blir undersøkt, inkludert muligheten for at den sterke 2016-årsklassen, som nå utgjør halvparten av bestanden, kan ha initiert denne endringen.
En bestand i endring
Sildebestanden er dominert av åtte år gammel sild fra 2016, noe som indikerer en betydelig endring i bestandens alderssammensetning. Dette kan ha bidratt til den nordlige forflytningen. Forskerne spekulerer i om sildas mangeårige gytevaner kan ha endret seg som følge av denne dominansen, skriver Havforskningsinstituttet på sine nettsider.
Positive fremtidsutsikter
Til tross for den uventede fordelingen av silda, er det også positive nyheter. Forskerne observerte en økning i antall yngre sild, spesielt tre- og fireåringer, i de nordlige områdene. Dette er et godt tegn for fremtidig rekruttering til gytebestanden, som lenge har vært preget av en eldrebølge.
