Melbu skole er blant de ti dårligste skolene i hele landet når det gjelder kunnskapsnivå for femte skoletrinn i engelsk, regning og lesing.
Det viser de ferske læringsresultatene fra nasjonale prøver for 2014 utgitt av Utdanningsdirektoratet. Blant de ti dårligste skolene i landet for femte skoletrinn finner vi også Fygle skole og Svarholt skole i Vestvågøy. Av de tretten skolene med dårligst resultat på landsbasis, er syv av skolene fra Nordland fylke. Blant de 50 dårligste skolene på landsbasis finner vi også Svolvær skole i Vågan og Bøstad skole i Vestvågøy. Blant de 50 dårligste skolene i landet, er 12 skoler fra Nordland.
Lite lystig lesing
Det er med andre ord lite lystig lesning når man ser på resultatene som elevene på femte skoletrinn ved Melbu skole presterer. Elevene er jamt dårlig i regning. Jentene er dårligere enn guttene i regning, men bedre enn guttene i lesing. Guttene er bedre i regning, men dårligere enn jentene i lesing og engelsk.
Udanningsdirektoratets tallmaterialer viser også at 16 prosent av femteklassingene, det vil si én av seks, ikke har deltatt i nasjonale prøver i engelsk og regning. Samtidig er til alt overmål ingen fritatt fra å delta på nasjonale prøver i engelsk og regning.
Mange asylbarn
Fra ledelsen ved Melbu skole har det over tid vært hevdet at det store antallet skolebarn fra asylmottaket på Melbu er noe av forklaringen til de dårlige resultatene ved femte skoletrinn på skolen. Disse opplysningene har imidlertid aldri blitt undersøkt av noen medier i Vesterålen.
Det gode eksempel
Ved å se på resultatene fra andre skoler med et enda høyere innslag av fremmedspråklige enn Melbu skole, viser statistikken fra Utdanningsdirektoratet at det finnes mange sammenlignbare skoler med mye bedre resultater enn det Melbu skole kan vise til. Rustad skole i Oslo øst har eksempelvis 40 prosent fremmedspråklige elever. Denne skolen ligger på gjennomsnittet både når det gjelder lesing, engelsk og regning. Det er derfor nærliggende å tro at Melbu skole sliter med alvorlige interne problemer i sitt pedagogiske opplegg.
Mange nok årsverk
Tallene viser også at Melbu skole har betydelig større pedagogiske ressurser målt i årsverk, både sammenlignet med for eksempel Stokmarknes skole og landsgjennomsnittet. Melbu skole har 9,6 elever per årsverk, noe som er langt færre elever per lærer enn det som er tilfelle for Stokmarknes skole og gjennomsnittet for Hadsel kommune. Påstander om at Melbu skole skulle ha manglende ressurser i forhold til sine utfordringer, må etter dette falle på steingrunn.
For mange ufaglærte
Det er derfor nærliggende å tro at det er noe helt annet som er fundamentalt feil ved undervisningen på barnetrinnet. Noe av årsaken til dårlige resultater kan ligge i at én åttendedel av undervisningen på barnetrinnet blir gitt av personale som ikke har fagutdannelse. Fra første til fjerde skoletrinn blir med andre ord hele 12 prosent av undervisningen gitt av personale som ikke er kompetente. Antallet ufaglærte går imidlertid nedover for femte til syvende skoletrinn, der andelen ufaglærte er 10 prosent. Og for åttende til tiende skoletrinn har antall ufaglærte sunket til 6 prosent. De 10 assistentene skolen tidligere hadde, er redusert til null. Disse dataene framgår av den offentlige grunnskolestatistikken (GIS).
Lyspunktet
Tross svært dårlige resultater innen lesing, regning og engelsk på femte skoletrinn ved Melbu skole, er det klare lyspunkter i målinger fra eldre skoletrinn. For skolens åttende skoletrinn ligger det faktisk mye bedre an når det gjelder resultater. Lyspunktet på åttende skoletrinn er at kunnskapene innen regning ligger over gjennomsnittet for Hadsel kommune, Nordland fylke og nasjonalt nivå. På åttende skoletrinn er dessuten elevene på Melbu skole bedre i regning enn elevene på Stokmarknes. På niende skoletrinn er kunnskapene på lesing for øvrig på nivå med resten av Hadsel kommune.
Hva kan skolen gjøre?
Vi antar at det mest sannsynlig er bedre kvalifiserte lærerkrefter som er årsaken til den store forskjellen mellom femte og åttende skoletrinn. Kanskje kan det være noe å ta tak i her, og finne ut hva skolen gjør riktig mellom femte og åttende skoletrinn og som kan overføres til barneskolen? Det er i alle fall mye som tyder på at Melbu skole gjør en bedre pedagogisk jobb mellom femte og åttende skoletrinn, enn det skolen klarer å prestere på de laveste skoletrinnene – alt i forhold til læringsresultatene ved de nasjonale prøver for femte skoletrinn i 2014.
