Havforskningsinstituttet retter kraftig kritikk mot foreslåtte regler for mineralvirksomhet på havbunnen. Forskerne påpeker at områdene som er åpnet for aktivitet i all hovedsak er uutforsket, og at regelverket ikke gir tilstrekkelig beskyttelse for sårbare naturtyper.
I 2024 åpnet regjeringen for mineralutvinning i norske havområder. Nå har Energidepartementets forslag til forskrifter for undersøkelser og datainnsamling på havbunnen vært på høring, sammen med Sokkeldirektoratets forslag til forskrift om datainnsamling og dokumentasjon.
Etterlyser bedre vern av sårbar natur
Havforskningsinstituttet (HI) mener det må slås tydeligere fast at det ikke kan tas prøver på eller ved aktive hydrotermale strukturer, som er unike geologiske formasjoner med økosystemer som er lite utforsket.
– Svampeskog og korallskog er rødlistet i Norge og definert som sårbare marine økosystemer av ICES. Fjerning av slike naturtyper for å utvinne havbunnsmineraler vil være i strid med både nasjonale og internasjonale avtaler for beskyttelse av sårbar og truet natur, sier forskningssjef Frode Vikebø.
Påpeker logisk brist i regelverket
Forskerne har avdekket det de mener er en alvorlig logisk brist i forskriftene. Ifølge HI er det problematisk at en søknad om tillatelse skal inneholde opplysninger om «kjente miljøforhold» når områdene i realiteten er ukjente.
– Det er ulogisk at en søknad om tillatelse til å undersøke havbunnen skal inneholde opplysninger om «kjente miljøforhold» og «eventuell miljøpåvirkning» av ny aktivitet. Området som er åpnet for mineralaktivitet er i all hovedsak uutforsket med hensyn til miljødata, sier Vikebø.
Forskningssjefen understreker at det mangler grunnleggende data om både arter, naturtyper, strømforhold, kjemiske forhold og fysiske forhold i de aktuelle områdene.
– Områdene må enten være undersøkt etter vitenskapelige metoder av kompetente institusjoner før det kan søkes om noen form for lisens, eller så må det være krav om at slike undersøkelser blir gjennomført, sier Vikebø.
Krever vitenskapelige standarder
HI mener det er svært viktig at datainnhenting er regulert etter vitenskapelige kriterier angitt av Den internasjonale havbunnsmyndigheten (ISA), eller etter en tilsvarende norsk standard.
En slik standard bør spesifisere hvilke økosystemkomponenter som må undersøkes og beskrives, samt angi minimum antall stasjoner for miljøundersøkelser basert på områdets størrelse og biologiske mangfold.
– Vi har også anbefalt departementet å presisere hva de legger i begrepet «miljø». Slik forskriftene er formulert, er det uklart om miljøbegrepet omfatter biologiske, kjemiske, hydrografiske eller hydrodynamiske data, sier Vikebø.
Anbefaler biolog om bord
Forskriftene stiller krav om at en fiskerikyndig person må være om bord når det foretas geokjemiske undersøkelser i områder der det drives fiske. HI mener dette ikke er tilstrekkelig.
– Vi mener det er svært viktig at det også er en biolog med dokumentert kompetanse på dyphavsliv om bord ved bunnundersøkelser og eventuell utvinning. Det kan forebygge skade i habitater med særlig sårbare biologiske eller økologiske ressurser, inkludert for arter som er ukjente, sier Vikebø.
For at biologen skal kunne ha en objektiv, rådgivende funksjon innen sitt fagfelt, er det viktig at hen sikres uavhengighet fra rettighetshavere.
Vil ha åpen tilgang til miljødata
Havforskningsinstituttet anbefaler at miljødata som samles inn i forbindelse med mineralvirksomhet på havbunnen, blir fritt tilgjengelig for forskning, næring og forvaltning.
– Vi har forståelse for at noen data av konkurransehensyn kan være underlagt taushetsplikt. Miljødata bør imidlertid være fritt tilgjengelig, for slike data vil være viktige for å øke kunnskapen om livet på havbunnen i det åpnede området, sier Vikebø.