Milliardprosjektet Andøya Space Center møter for første gang motstand mot planene om å etablere en rakettskytebase som skal gi 300 nye arbeidsplasser.
Det er Norsk ornitologisk forening (NOF) i Nordland som påviser at den planlagte rakettskytebasen er planlagt i et viktig fugleområde på Andøya, i området Børvågen og Bømyra i Andøy kommune.
– Dette skal være en oppskytingsbase for små satellitter. NOF er meget kritisk til valg av lokalisering, som er lite samstemt med nasjonale mål om stans i reduksjonen av naturmangfold, heter det i et innspill fra NOF:
«Det fremstår i forslaget til planprogrammene at viktige naturverdier vil bli berørt ved inngrep i begge planområdene. Videre er kompleksiteten i tiltakets karakter understreket, siden tiltaket vil kunne påvirke naturmiljøet på mange ulike måter gjennom arealbeslag, forstyrrelser og indirekte påvirkning av terrestriske (landjorda), limniske (ferskvann) og marine (brakkvann og saltvann) systemer. Norske ansvars- og rødlistearter kan bli påvirket, bl.a. 15 arter som er rødlistet eller angitt som ansvarsarter, deriblant tyvjo (nær truet, NT), vipe (sterkt truet, EN) og storspove (sårbar, VU).
I vår høringsuttalelse har vi understreket at konsekvensutredningen på en oversiktlig måte må vise påvirkning på fuglelivet og muligheter for avbøtende tiltak, delt opp i anleggsfase og driftsfase. For å kunne avgjøre om en lokalisering av Andøya Space Port er forsvarlig, forutsetter det kunnskap om hvilke arter som finnes i området, når de ulike artene er mest sårbare og variasjoner i deres tålegrenser gjennom året. Vi har også påpekt at konsekvensutredningen må legge til rette for en god vurdering av naturmangfoldslovens (nml) § 10 om samlet belastning.
Greit at kommuner fortsetter å bygge ned våtmark?
Gjennom Stortingets behandling av Meld. St. 14 Natur for livet legges følgende prinsipper til grunn for arealbeslutninger som berører naturmangfold: Ved arealinngrep og arealbruk skal det så langt mulig – sett i lys av andre samfunnsformål – tas vare på den mest verdifulle naturen. Dette krever god planlegging basert på et godt og oppdatert kunnskapsgrunnlag. Dersom viktige naturverdier står i fare for å bli forringet eller ødelagt, er den foretrukne løsning i utgangspunktet å velge en annen lokalisering for tiltaket.
Våtmarksfugler er habitatspesialister, og mister stadig sine leveområder på grunn av arealnedbygging og forstyrrelser. Tilstanden for våtmark i Norge har hatt en jevn, svak nedadgående utvikling fra 1990 til 2014. Naturindeksen skal på en oversiktlig måte vise om vi når målet om å stanse tapet av biologisk mangfold. Alle regionene viser en tilsvarende nedgang, og har i 2014 indeksverdier mellom 0,5 og 0,6.
Det er opplagt for alle at planområdene er valgt ut i fra andre hensyn enn naturhensyn, lokalisering til myr og våtmark med omfattende påvirkning på både vann- og sjøfugler burde generelt ikke forekomme. Av totalt 82 fuglearter på rødlista er 34 arter tilknyttet våtmark. 16 arter sjøfugler står på rødlista, og tilbakegangen av disse har samlet vært på over 30 % de siste ti årene.
Lokaliseringen av Andøya Space Port er i utgangspunktet i strid med en arealplanlegging som stanser videre tap av naturmangfold. Siden 1990 er 64 % av verdens våtmarker tapt. I enkelte deler av kloden har mer enn 90 % av våtmarker gått tapt. To tredeler av all torvmark i Finland ble grøftet for skogproduksjon mellom 1950 og 1980, mens 20 % av svensk torvmark er blitt grøftet. I Norge er rundt 1/3 av myrene under tregrensen oppdyrket.
Med dette som bakteppe stilles planene på Andøya i et særdeles dårlig lys.»
