Politikerne i Hadsel kommune får nå mulighet til å omgjøre rådmannens vedtak om å hemmeligholde protokollen fra et møte i formannskapet.
Rådmann Ola Morten Teigen har fremmet en negativ innstilling på kravet fra Vesteraalens Avis om innsyn i protokollen:
«Formannskapet opprettholder opprinnelige vedtak i sak PS 127/2016 om lukking av møte, samt å ikke gi innsyn i protokoll da vedtaket inneholder informasjon som er unntatt offentlighet i medhold av kommuneloven § 31-5, jf. forvaltningsloven § 23, 4. ledd. Klagesaken oversendes med dette til fylkesmannen for sluttbehandling.»
Det var Vesteraalens Avis som i april krevde å få innsyn i en protokoll fra formannskapets møte av 26.07.2016. I følge sakspapirene foran formannskapsmøtet den 20. oktober heter der at «innsynskravet ble fremmet imot rådmannen som eget organisasjonsledd og avslått da rådmannen ikke finner grunnlag for å omgjøre formannskapets vedtak om lukking av møte. Derav heller ikke gi innsyn i protokoll. Det fremmes imidlertid med dette sak for formannskapet som fattet det aktuelle vedtaket og som derfor vil være det naturlige organet for å vurdere saken.
Klagen er fremsatt rettidig, jf. forvaltningsloven § 29. Spørsmålet er om saken er et enkeltvedtak eller ikke, jf. forvaltningsloven § 2 b. Rådmannen kan ikke se at saken er et enkeltvedtak, da det ikke er ”et vedtak som gjelder rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer” men en generell bestemmelse om at møtet lukkes. Når klagen likevel legges frem til politisk behandling må det da vurderes om Vesteraalens Avis har rettslig klageinteresse dersom det er for et enkeltvedtak å regne. Rådmannen vurderer at vedtaket ikke retter seg imot Vesteraalens Avis, men ser at Vesteraalens Avis får påvirket sine rettigheter gjennom vedtaket om mener derfor det kan vurderes som at avisen har rettslig klageinteresse i saken.
Det anføres videre i kravet fra Vesteraalens Avis at man klager på saksbehandling og habilitet i saken. Da dette etter rådmannens vurdering må oppfattes som gjenstand for en lovlighetskontroll, ikke klage på enkeltvedtak, omfattes dette ikke av denne sak.
Fakta i saken
Formannskapet valgte å lukke møtet 26.07.2016 i medhold av offentleglova § 23 4. ledd. Dette innebærer at formannskapet har opptrådd som eier i et selskap, siterer den aktuelle bestemmelse under:
Det kan gjerast unntak frå innsyn for dokument som gjeld selskap der staten eller ein kommune eller fylkeskommune har eigarinteresser, og som blir behandla av vedkommande organ som eigar, dersom selskapet ikkje er omfatta av verkeområdet for lova her.
Saken ble etter rådmannens avvisning av innsynskravet oversendt fylkesmannen for behandling. På grunn av en misforståelse rundt praksis ble ikke saken videre oppfulgt fra administrasjonens side. Dette har medført at saken fremmes først til dette møte, mens den ideelt sett burde vært behandlet i møte 22. september.
Vurderinger
Rådmannen finner ikke å kunne gå inn på enkeltelementer i saken da disse er opplysninger gitt i lukket møte. Rådmannen vil likevel si at den opprinnelige begrunnelse har sin hjemmel i kommuneloven § 31-5, der følgende slås fast: 5.
Et folkevalgt organ kan vedta å lukke et møte når hensynet til tungtveiende offentlige interesser tilsier det, og det vil komme fram opplysninger i møtet som kunne ha vært unntatt offentlig innsyn etter lov 19. mai 2006 nr. 16 (offentleglova) dersom de hadde stått i et dokument.
Basert på rådmannens kjennskap til møtet, og personlige deltagelse i det, er det åpenbart at vedtaket og drøftingene i det lukkede møtet var i tråd med offentleglovas beskrivelse av kommunen som eier i et selskap som ikke er omfattet av offentleglovas bestemmelser. Det vil si ordrett i henhold til den aktuelle bestemmelses bokstav.
Hensynet i loven er hovedsakelig å sikre at kommuner ikke skal påføres ulemper når man opptrer som bedriftseier jamfør private eiere, og dermed stille kommunalt eierskap under vanskeligere vilkår enn privat eierskap. Hadde møtet hatt vesentlige elementer av offentlig myndighetsutøvelse ville saken stilt seg annerledes, og vært mindre klar. Dette er imidlertid ikke tilfellet i denne sammenheng.
Nå har imidlertid formannskapet, tross av en klar hjemmel for lukking, mulighet til å praktisere meroffentlighet jamfør offentleglova § 11. Det bør imidlertid vurderes om det er tungtveiende offentlige interesser som tilsier at hensynet til offentliggjøring veier tyngre enn behovet for unntak fra den generelle bestemmelsen om offentlighet. Rådmannen har ikke funnet at det er grunnlag for meroffentlighet i denne saken, men det vil samtidig være vanskelig for rådmannen å ”omgjøre” et politisk fattet vedtak selv om det er anledning til det som selvstendig organisasjonsledd. Rådmannen oppfatter ikke at denne saken i utgangspunktet dreier seg om gyldigheten av selve vedtaket, men i klagesaken om vedtaket om lukking er godt nok begrunnet eller ikke. Eventuelle vedtak om lukking av møter er heller ikke antatt å være ugyldighetsgrunn, jamfør Bernt og Overå; Kommuneloven med kommentarer (2011), s. 286. Det samme gjelder også for normalt for spørsmål om habilitet, som er nevnt i klagen, jamfør praksis hos Norges fylkesmenn der eventuelle inhabiles deltagelse i avstemming av drøfting av saker ikke synes å ha påvirket utfallet av saken.»
Ut fra dette konkluderer Rådmannen med å tilrå formannskapet om å opprettholde det opprinnelige vedtaket om lukking av møte, samt å ikke gi innsyn i protokoll da vedtaket inneholder informasjon som er unntatt offentlighet i medhold av kommuneloven § 31-5, jf. forvaltningsloven § 23, 4. ledd.
Dersom formannskapet ikke vil gi meroffentlighet, havner saken på Fylkesmannens bord for endelig avgjørelse.
