Naturvernforbundet hevder at norske oppdrettsanlegg sprer store mengder mikroplast i fjordene. Deres estimat viser at plastrør som brukes til fôring av oppdrettsfisk kan spre så mye som 325 tonn mikroplast.
– Spredning av plast og mikroplast i havet er et alvorlig og økende miljøproblem. Vi krever en rask omstilling til bruk av annet ikke-forurensende materiale, for å hindre ytterligere spredning fra oppdrettsanleggene, sier Silje Ask Lundberg, leder i Naturvernforbundet, som mandag 5. desember sendte et brev til klima- og miljøminister Vidar Helgesen og fiskeriminister Per Sandberg med krav om tiltak for å stanse plastforurensningen.
Arnold Jensen, fisker og medlem i Naturvernforbundets fiske- og oppdrettsutvalg, har avdekket forurensningen. Han har undersøkt kasserte fôrrør i Maursund. Jensen så at rørene var slitt, noen av dem hadde bare 1 millimeters tykkelse på deler av røret, som i utgangspunktet er rundt 7 millimeter tykt. Jensen kappet rørene opp i 2 meters lengder og veide dem. Rørene veide mellom 1320 og 1490 gram per meter. Et ubrukt fôrrør av denne typen veier typisk rundt 1900 gram per meter. Det betyr at mellom 410 og 580 gram plast per meter er blitt slitt bort i løpet av disse rørenes levetid. I snitt var en halv kilo plast blitt slitt bort per meter rør, melder Naturvernforbundet.
– Må undersøkes grundig
– Naturvernforbundet ber om at det umiddelbart igangsettes en grundig kartlegging av utslipp av mikroplast fra fôrrør i oppdrettsnæringen. Det bør også undersøkes om liknende plastrør fører til utslipp av mikroplast også i andre næringer. Lekkasje fra fôrrør i oppdrettsnæringen må inkluderes i beregningene for hvor mye mikroplast som lekker ut i norske fjord- og havområder, og det må utredes og iverksettes tiltak for å løse problemet. Utslipp av mikroplast som lekker fra fiskeri- og oppdrettsutstyr må komme innunder forurensningsloven og kreve utslippstillatelse, sier Ask Lundberg.
Rørene skiftes ut jevnlig
Når fisken i merdene skal mates, pumpes det pellets gjennom rørene under stort trykk. Over tid sliter pellets ned plasten i rørene. Derfor må de byttes ut ved jevne mellomrom. Opplysninger som Naturvernforbundet har fått fra oppdrettsbransjen tyder på at slike rør byttes ut hvert femte år.
Plasten fra fôrrørene havner i merdene sammen med pelletsene, og derfra spres de i havet. Dette dreier seg om små plastbiter, eller mikroplast. Slitasjen fra de fem rørene vi har undersøkt viser at lekkasjen av mikroplast potensielt kan være en halv kilo mikroplast per meter fôrrør. Ett enkelt oppdrettsanlegg har mellom 500 og 10 000 meter med slike rør. Det betyr at lekkasjen av mikroplast fra fôrrørene i ett anlegg kan være mellom 250 kilo og 5 tonn i løpet av rørenes levetid.
Et usikkerhetsmoment er hvor på røret slitasjen forekommer, og hvordan slitasjen fordeler seg i hele røret. Det er rimelig å anta større slitasje i svinger og ved koblinger. Vår undersøkelse kan ikke besvare disse spørsmålene. Det kreves grundige undersøkelser for å bringe dette på det rene.
Grovt estimat: 325 tonn i årlig
Et grovt estimat av samlet lekkasje fra oppdrettsanleggene i Norge, viser at potensielt 325 tonn mikroplast årlig pumpes ut i havet. Vi har da lagt til grunn 800 oppdrettsanlegg med i snitt 4000 meter med fôrrør. Dette er et moderat anslag. Det finnes over 1200 oppdrettsanlegg i Norge, men ikke alle er i drift til enhver tid.
I tillegg kommer spredning av mikroplast fra kapping av fôrrør i forbindelse med kassering. Rørene kappes gjerne i fem meters lengder med motorsag før de transporteres bort. Arnold Jensen har selv sett dette utført ved et anlegg. Han rapporterer at kappingen skaper betydelige mengder plastspon. Vi frykter at store mengder mikroplast fra slik kapping havner i havet.
