Lofotrådet er bekymret for den framtidige organiseringen av brannvesenet for Lofoten, men ser også gode momenter.
I et innspill fra Lofotrådet til Justis- og beredskapsdepartementet er det foreslått tre modeller for hvordan dette kan organiseres. Loftrådet ser med bekymring på at man foreslår å organisere seg på samme måte som dagens politi.
– Vi kan ikke se at en organisering på fylkesnivå eller i regioner med 100.000 innbyggere, er tjenlig for denne typen redningstjeneste. I Nordland fylke er det 44 kommuner, hvor tre av disse har brann- og redningsvesen med heldøgnskasernert mannskap. En organisering i vårt område, med enten fylkesgrense eller innbyggergrunnlag på 100.000 som basis, medfører lange avstander og derav fare for lang reaksjonstid.
Må ansette flere
Leder Hans Fredrik Sørdal sier på vegne av Lofotrådet ledere i brannvesenet (brannsjef og avdelingsledere) i 100 prosent stillinger vil gi utfordringer for mange små kommuner. Hvis man skal ansette ledere som foreslått i forslagene, vil regionene måtte være min 20.000 innbyggere. Det vil bety en sentralisering av ledelse.
– Lofotrådet mener man i en fremtidig organisering og utdanning av brann- og redningsvesenet må ivareta alle aspektene ved tjenesten for å sikre innbyggerne på best mulig måte, og kunne rekruttere brannkonstabler med god kompetanse og gi nødvendig oppfølging.
Liv og død
Et redningsoppdrag kan være snakk om liv og død, og i «den gyldne time» er man nødt til å være innenfor en viss radius med god kompetanse og materiell som en vet å bruke på rett måte for å begrense skadeomfang. For å sikre god nok kompetanse hos den enkelte, må en også ha ressurser internt i organisasjonen for å ivareta og utvikle den ønskede og nødvendige kompetanse som skal anvendes ved behov.
Beredskap
For den totale beredskapen i en kommune er det viktig å beholde brannvesenets ledere lokalt. En sentralisert ledelse vil medføre en økt avstand mellom kommuneledelsen og brannvesenets ledelse. Dette gir utfordringer med beredskapsråd, kommunal kriseledelse og utarbeidelse og oppfølging av beredskapsplaner og forebygging.
Deltidsbrannmann
– Lofotrådet mener det er viktig å ha god fagkompetanse i brannvesenet, i form av brannsjef og forebyggende avdeling for å ivareta to forhold: De ansatte og den faglige kvaliteten av brannkonstabelen, og jobbe forebyggende i lokalsamfunnet. Forebyggende arbeidet bør i større grad være en oppgave for det lokale brannvesenet i stedet for å sentralisere dette. Deltidsbrannmannen er en viktig ressurs og representerer viktig lokal beredskap på en rimelig måte.
Lofotrådet opplever at de som velger å søke på deltidsstilling i stor grad gjør dette for å være en samfunnsbygger og bidra til sikkerheten i det samfunnet de lever i. På denne måten er det to forskjellige inngangsporter til brannyrket: De som vil ha det som levevei, og de som gjør det for samfunnet de lever i har behov for dette. For den deltidsansatte må kompetansekrav og opplæring settes slik at det er mulig å ivareta i praksis.
Kompetanse
Bekymringen ligger i hvordan en skal kunne gi den ønskede kompetansen til deltidsansatte, som må kunne handtere varierte og komplekse oppdrag, ettersom frekvensen på ulykker ofte er lavere i distriktene og spesialiseringen er mer begrenset enn hva den er i heltidskorpsene. Dagens løsning hvor mange brannvesen har kombinasjonsstillinger – f.eks brannsjef 50 % og leder forebyggende 50 % – gir en fleksibel løsning hvor man kan beholde lokale ressurspersoner og kompetanse. Opplæringen, inkludert årlig øving av mannskapene, må tilfredsstille et definert ferdighetsnivå, slik at en vet med sikkerhet at deltidsstyrkene har nødvendig kompetanse. Dette gir trygghet for mannskap og for de som er i behov for hjelp. Det er ofte den lokale brannmann (deltidsbrannmannen) som utgjør sikkerheten for kommunens innbyggere.
Flytter kompetansen
Ved å flytte kompetansen bort fra distriktene vil en også kunne skape utrygghet, noe som igjen kan gjøre at en får større vegring mot å la seg rekruttere i deltidsstilling i det lokale brannvern. Utdanning og oppfølging knyttet til deltidsbrannmannen må tilpasses denne kompleksiteten, slik at en også i fremtiden sikrer tilstedeværelsen av den lokale redningstekniske ressursen denne yrkesgruppen utgjør i dag.
Deltidsbrannmannen kan – dersom man ikke har tilstrekkelig fokus på denne rollen – på sikt tilhøre en utdøende rase. Dersom vi får en utvikling uten deltidsmannskaper lokalt vil det være et stort tap for vår beredskap, og helt katastrofalt i vår region som kun har denne mannskapstypen. Det er særlig viktig at det legges opp til en ordning hvor små kommuner – med begrenset kommunikasjon til omverden – også kan ha et oppegående brannkorps.
Godt utdannet mannskap er en ressurs – uansett hvor og når en uønsket hendelse oppstår – som kan avverge en farlig situasjon samt avhjelpe der skade har skjedd er god beredskap, styrker holdningsskapende arbeid og vår felles samfunnssikkerhet.
Lofotrådet forventer at Justisdepartementet ivaretar distriktene når det skal legges opp til en ny dimensjonering og organisering av fremtidens brannvesen.
Lofotrådet vil til sist påpeke at det er i liten grad belyst hvordan konsekvens en sentralisering av kompetanse vil ha for den enkelte ansatte brannmann, og da spesielt for de som er ansatt i deltidsstillinger i brann og redningsvesenet. Det er i dag en synergieffekt mellom forebyggende avdeling og beredskapsavdelingen/innsatsstyrken som vil forsvinne dersom forebyggende avdeling sentraliseres.
