For ganske nøyaktig 100 år siden, den 15. februar 1915, ble Melbo idrettslag født. Nå feirer fotballstillere og skiløpere, unge som gamle, starten på de neste 100 år.
Den formelle markeringen skjer lørdag, dagen før dagen, med storfeiring i Melbu samfunnshus. Det har vært mange storheter på Melbo idrettslag, og det er fra historien spesielt innen fotball de gamle Melbo-spillerne gjorde seg mest berømt i landsdelen.
I og med at det er hundre år som feires blir det vanskelig å trekke fram enkeltpersoner på en dag som denne, rett og slett fordi det har vært så mange lagspillere med oppgjennom årene. Og enhver familie på stedet må bli fornermet om ikke akkurat deres spillere og løpere kommer med i denne lille festtalen. Derfor skal vi klokelig la det være.
Det må imidlertid innrømmes at noen navn huskes bedre enn andres, men det er så mange enkeltpersoner som har utmerket seg at det nesten blir umulig å trekke fram enkeltindivider i en sådan stund. For Melbo idrettslag handler ikke om enkeltpersoner, det handler om mange, svært mange – et flott lokalmiljø – som gjennom storm og stilla har vært aktive spillere, har dratt det organisatoriske og vært lokale støttespillere.
Melbo idrettslag spiller fotball og går på ski. Tidligere var det «branntomta» som var datidens ballbinge, mens Storbrekka sørget for kraft og spenst, og melbomoan inviterte til skikkelige langrennsforhold.
Selv om miljøet og naturen rundt Melbu selvfølgelig har inspirert mange lokale idrettsutøvere opp gjennom tidene, er det i dag de flotte idrettsanleggene som samler nye generasjoner med idrettsfolk til vennskapelig dyst på Melbu. Derfor er det stadig viktigere at vi støtter opp om disse anleggene.
Lysløypa har også i dag stor betydning for utvikling av skitalenter. Den nye kunstgressbanen skaper ideelle treningsforhold om sommeren, mens Vesterålshallen like ved skaper gode forhold for fotballtrening hele vinteren igjennom.
Dataalderen har for lengst innhentet oss. Det er lett å bli sittende foran skjermen. Endorfin-produserende spill fengsler mange unge nå, på samme måte som en tur i skog og mark var tidligere tiders fremste fritidsaktivitet. Og hvordan skal det da gå med idretten? For Melbu sitt vedkommende er jeg ikke bekymret. Her i bygda er det mange unge som deltar aktivt og nærmest «henger» i fotballhallen. Det er et positivt signal i lokalsamfunnet Melbu, nemlig at de unge på tross av den teknologiske utviklinga fortsatt er aktive og med innen idretten.
Når jeg nå har valgt å unnlate å nevne navn knyttet til hundreåringen, er det også fordi det er miljøet Melbu som i bunn og grunn har sørget for stedets idrettshelter. Og nå kommer de også utenbygds i hopetall for å spille på Melbos 3. divisjonslag den kommende sesongen. Det forteller meg at det er noe i Melbu-befolkningen, ikke enkeltindivider, som bidrar til en positiv og ungdommelig utvikling for en jubilant som nå tar fatt på de neste hundre år.
Gratulerer med dagen!
