Sortland havn bør legge ned stridsøksa, droppe anken og innse at kampen om Nordtrafikk er tapt – og at framtidas havnestruktur i Vesterålen må bygges på samarbeid, ikke symbolpolitikk.
Kommentar: Thor-Ivar Guldberg
Nordtrafikk er flyttet til Stokmarknes Miljøhavn, og det finnes ingen realistiske signaler om at de kommer tilbake til Sortland. Uten den typen volumkunde svikter økonomien i dagens havnestruktur, og Sortland havn står igjen med faste kostnader og for liten trafikk. Når havnesjefen selv skriver at ny storhavn ved Kringelen bare kan bli noe av «dersom havne- og næringsområdet blir realisert», er det i praksis et forbehold om at regnestykket ikke går opp slik situasjonen er nå. Den politiske drakampen om plassering i Sortlandssundet har dermed fått et nytt premiss: Markedet har flyttet seg – bokstavelig talt – til Stokmarknes.
Anke for ære – ikke for utvikling
Sortland havn har vedtatt å anke dommen de tapte i tingretten. Juridisk sett kan de i beste fall hente inn noen ekstra kroner i erstatning eller sakskostnader, men det endrer ikke den grunnleggende realiteten: Nordtrafikk har organisert driften sin rundt Stokmarknes Miljøhavn og har investert i en ny logistikkstruktur. En anke er derfor mer et spørsmål om prestisje og ansvarsfraskrivelse enn et verktøy for samfunnsutvikling. Hver time og hver krone brukt på rettssal kunne vært brukt på å utrede felles løsninger, bedre sjøtransport og konkrete tiltak for å styrke næringslivet i regionen.
Ingen region trenger to like havner
Planen om en ny storhavn ved Kringelen i Sortland ligger allerede i «dødvannet», med betydelig usikkerhet om realisering. Samtidig bygger Stokmarknes Miljøhavn seg opp som regional logistikkhub for mer gods på sjø og nye arbeidsplasser. Vesterålen er ikke stor nok til å bære parallelle havneanlegg som konkurrerer om de samme volumene; erfaringer fra andre kystkommuner viser at slike dobbeltstrukturer gir høye kostnader, lav utnyttelsesgrad og politisk støy i årevis. Det rasjonelle er at Sortland erkjenner denne virkeligheten og heller posisjonerer seg som partner – ikke konkurrent – til Stokmarknes.
Sammenslåing krever forlik, ikke fronter
Ordførerne i Sortland og Hadsel diskuterer allerede en mulig kommunesammenslåing, og spørsmålet er løftet fram i den lokale debatten. Dersom kommunene faktisk ender opp som én, er det meningsløst at de samme politikerne nå bruker tid på å bygge opp parallelle strukturer som en framtidig felles kommune uansett må rydde opp i. I en felles kommune vil det være naturlig å se Stokmarknes Miljøhavn og eksisterende Sortland-fasiliteter under ett, der man fordeler funksjoner etter hva som er mest effektivt – ikke hva som sårer færrest lokalpolitiske ego.
Tid for å skifte gir
Sortland havn står ved et veivalg: De kan bruke de neste årene på å kjempe en tapt kamp i rettssystemet og på tegnebrettet, eller de kan gå foran og invitere til en felles havnestrategi for Vesterålen der Stokmarknes Miljøhavn er navet. En slik retning vil innebære å skrinlegge drømmen om en stor, egen trafikkhavn i nordre Sortlandssundet, men til gjengjeld gi bedre ressursutnyttelse, lavere klimafotavtrykk og mer forutsigbare rammer for næringslivet. Når kommunekartet uansett kan bli tegnet om, er det bedre å starte forsoningen nå – ikke vente til en tvungen sammenslåing gjør dagens konflikt både liten og pinlig.
