Når Isar Aerospace skyter opp raketter fra Andøya Spaceport bare noen kilometer unna, lurer mange på om en havarert rakett kan treffe Andenes sentrum. Svaret ligger i nøye planlagte sikkerhetssoner, flybaner over havet og ekstremt strenge krav til risiko.
Andøya Spaceport ligger på vestsiden av øya, mens Andenes sentrum befinner seg på nordøstsiden. Avstanden er flere kilometer, men viktigere enn selve avstanden er retningen rakettene flyr. Alle godkjente oppskytninger går nordvestover, ut mot Norskehavet, ikke inn mot land eller bebyggelse.
Når en rakett løfter fra rampen, følger den en forhåndsgodkjent korridor som strekker seg hundrevis av kilometer ut i havet. De maritime fareområdene som publiseres før hver oppskytning dekker enorme havflater i Norskehavet og opp mot Arktis, men de berører ikke Andenes eller andre tettsteder på land.
Sikkerhetssoner holder folk unna
Rundt hver utskytningsrampe har Andøya Spaceport etablert en sikkerhetssone med radius på omtrent én kilometer der ingen uvedkommende kan oppholde seg når raketten er fylt med drivstoff eller under selve oppskytningen. I tillegg finnes et større fareområde på rundt 2,3 kilometer som må være fritt for folk i bygninger mens raketten letter.
Andenes sentrum ligger godt utenfor disse sonene. Området er definert som «the land area limit of any flight debris hazard for the launch site», altså grensen for hvor langt vrakdeler fra en rakett teoretisk kan nå på land. Alt utenfor denne grensen regnes som trygt nok til at folk kan være der uten spesielle tiltak.
Hva skjedde i fjor?
I mars 2025 mistet Isar Aerospace sin Spectrum-rakett kontrollen kort etter oppskytning. Etter rundt 20 sekunder begynte raketten å vippe, og etter 30 sekunder aktiverte sikkerhetssystemet en kontrollert terminering. Raketten falt tilbake og traff bakken like nord for utskytningsrampen, deretter havnet den i sjøen rett utenfor basen.
Alle beskrivelser fra fagpresse og romfartsmiljøer er entydige: raketten falt ned i umiddelbar nærhet av basen, innenfor de definerte fareområdene, og utgjorde ingen trussel mot publikum eller bebyggelse. Avstanden fra rampen til nedslagsstedet var i størrelsesorden noen hundre meter til maksimalt én kilometer.
Høyde gjør forskjell
En rakett som eksploderer eller termineres lavt over bakken gir et svært begrenset nedslagsfelt. Ved fjorårets hendelse snakket en om et lokalt havområde på noen få kilometer. Men hvis noe går galt høyere oppe, endrer bildet seg dramatisk.
Ved 100 kilometers høyde kan vrakdeler spres over et belte som strekker seg mange titalls til hundrevis av kilometer langs banen. Nettopp derfor er de maritime fareområdene så store. De er designet for å fange opp worst-case-scenario der raketten brytes opp i stor høyde, og alle fragmenter skal lande i havet langt fra land.
Ekstreme krav til sikkerhet
Luftfartstilsynet godkjenner ingen oppskytning før operatøren har dokumentert at risikoen for at en tilfeldig person på bakken blir drept ligger under én på en million per oppskytning. Dette er ikke et tall plukket ut av løse luften, men en internasjonal standard som brukes av blant annet det amerikanske luftfartstilsynet FAA.
For å få tillatelse må både Andøya Spaceport og rakettselskapet levere detaljerte beregninger av hvor vrakdeler kan havne ved ulike typer havari, hvordan vind påvirker nedslagsstedet, og hvor effektivt sikkerhetssystemet fungerer. Først når summen av alle risikoer ligger under grenseverdien, gis det grønt lys.
Flight termination system
Alle kommersielle raketter som skytes opp fra Andøya har et flight termination system innebygd. Dette er et sikkerhetssystem som kan avslutte flyvningen umiddelbart hvis raketten avviker fra tillatt bane. Systemet kan enten sprenge raketten eller stenge motorene, slik at restene faller ned innenfor det forhåndsgodkjente nedslagsområdet ute i havet.
Nettopp dette systemet fungerte som det skulle i mars 2025. Da Spectrum begynte å miste kontrollen, ble flyvningen avsluttet før raketten kunne true områder utenfor sikkerhetssonen. Resultatet var at alle deler havnet der de var beregnet å havne i verste fall.
Hvorfor ikke 100 prosent umulig?
Ingen seriøs sikkerhetsanalyse bruker ordet umulig. Det finnes alltid ekstremt lite sannsynlige kombinasjoner av teknisk svikt, værforhold og operatørfeil som teoretisk kan inntreffe. Men hele poenget med risikokravene er at summen av alle disse usannsynlige hendelsene skal ligge under en akseptabel terskel.
I praksis betyr det at myndighetene har regnet ut at risikoen for at vrakdeler treffer Andenes er så liten at den faller inn under det samfunnet har definert som akseptabelt, gitt dagens teknologi, rutiner og sikkerhetssoner. Samme logikk gjelder for flytrafikk, kjernekraftverk og annen høyrisiko-virksomhet der nullrisiko ikke finnes, men der risikoen holdes på et nivå som anses forsvarlig.
Retningen er avgjørende
Det som gjør Andenes trygt, er først og fremst at rakettene ikke flyr den veien. Godkjent utskytningssektor går fra omtrent 280 til 360 grader, altså vestover og nordvestover ut mot åpent hav. Andenes ligger øst og nordøst for basen, utenfor denne sektoren.
Skulle en rakett av en eller annen grunn begynne å svinge mot land, ville flight termination system bli aktivert lenge før raketten kom i nærheten av bebyggelse. Nettopp derfor er systemet obligatorisk, og derfor testes det grundig før hver oppskytning.
Store marginer i havet
De enorme maritime fareområdene som stenges av før hver oppskytning er ikke der fordi raketten forventes å havne så langt unna. De er der for å gi rom for absolutt verste tenkelige utfall, der alt går galt samtidig og vrakdeler spres over maksimal avstand.
Denne buffersonen betyr at selv om noe helt uventet skulle skje, vil nedslagsstedet fortsatt være ute i havet, langt fra folk. Det er nettopp slike marginer som gjør at Andenes kan ligge trygt bare noen kilometer fra Europas nyeste romhavn.
Kilder:
Andøya Space – Information about test activity
Andøya Spaceport – Safety summary Reference Document
Luftfartstilsynet – Andøya Spaceport
Luftfartstilsynet – First launch permit to Isar Aerospace
NASASpaceflight – Isar Aerospace launches Spectrum
Flight Plan Forecast – Spectrum Rocket’s First Orbital Attempt
Ars Technica – The first flight of Isar Aerospace’s Spectrum rocket
KeepTrack.space – Andøya Spaceport
Norwegian Space Agency – Grants Permission to Operate Andøya Spaceport
Business Norway – Isar case study
Hjemmesiden til Isar Aerospace
Denne artikkelen er skrevet med hjelp av Perplexity AI.
