– I verste fall kan et skrubbsår eller kattebitt ta livet av deg, hvis du blir infisert av en bakterie som ingen antibiotikatyper klarer å drepe, sier kommuneoverlege Ingebjørn Bleidvin i Hadsel kommune. Han beskriver hva som kan skje dersom dagens situasjon med økende antibtiotikaresistens fortsetter å forverre seg.
Allerede i dag dør årlig flere titalls tusen mennesker i Europa av infeksjoner forårsaket av resistente bakterier. Disse sprer seg også etter hvert til Norge.
Les også: Hadsel: – Bakteriene utgjør ingen fare for folk flest
Hver antibiotikatype har sitt eget, spesielle «våpen» laget av molekyler, som det bruker til å drepe bakterier. Hver gang du får en antibiotikakur, er det en fare for at noen av bakteriene i kroppen din lærer seg hvordan de skal motstå dette våpenet. Disse motstandsdyktige bakteriene kan ligge hvilende i kroppen din og gjøre deg syk en annen gang, eller smitte noen andre og gjøre dem syke. Da må man altså bruke en annen type antibiotika som har en annen type våpen.
– Vi slipper ikke unna verdensproblemene her i Vesterålen. Blant annet har vi eksempler på at sykehjem er steder der det kan utvikles resistente bakterier, på grunn av mange pasienter og mye antibiotikabruk. Da må vi ha høy standard på smittevernrutiner og streng praksis for bruk av antibiotika, sier smittevernlege i Hadsel, Rune Steinum.
Bakteriene som har vært oppdaget lokalt har ikke vært av typer som er farlige i seg selv, men de må tas hensyn til likevel. Motstandsdyktige bakterier kan nemlig «lære bort» triksene sine til andre bakterier som er i nærheten. Desto flere triks en bakterie lærer, desto mer resistent blir den.
Noen bakterier har lært seg å motstå nesten samtlige typer «molekylvåpen» mot bakterier som menneskeheten kjenner til. Dersom du blir infisert av en slik bakterie er det nesten umulig å gi deg behandling.
– 85 prosent av all antibiotika i Norge blir skrevet ut av fastleger og legevakt. Mye av det er unødvendig, og det er her kampen mot resistens virkelig står, sier Bleidvin. Det er særlig på milde luftveisinfeksjoner det blir foreskrevet for mye antibiotika. De fleste av disse ville gått over av seg selv uten behandling. Antibiotika bare forkorter sykdomsforløpet litt.
– Vi legene har en absolutt en jobb å gjøre selv, med å informere og berolige pasienter i de tilfellene antibiotika egentlig ikke er nødvendig. Det folk selv kan gjøre er å lese litt om hvor lenge en vanlig halsbetennelse eller bronkitt varer og stole på legen når han foreslår å se ting an en stund, sier Steinum.
Å redusere bruken av antibiotika medfører utfordringer både for leger og pasienter.
– En strengere praksis på å forskrive antibiotika kan selvsagt gjøre at noen som egentlig burde hatt ikke får. De må kanskje tilbake til legen etter noen dager fordi de har blitt verre. Det er selvsagt uheldig for de det gjelder, og de vil kanskje være syke noen dager lenger enn om de fikk antibiotika med en gang. Det er likevel en pris vi alle må være villige til å betale. Konsekvensene hvis stadig flere typer antibiotika slutter å virke vil være katastrofale, avslutter Bleidvin.
