Barn og unge er både dagens og framtidens trafikanter. De skal ferdes trygt både på vei til skole, barnehage og fritidsaktiviteter, som passasjerer, som syklister og som fotgjengere i trafikken. Når tusenvis av barn og unge nå er tilbake på skolen etter en lang sommerferie, må vi alle vise ekstra hensyn i trafikken. Spesielt må vi være oppmerksomme på førsteklassingene, som både er uerfarne i trafikken og kan være lite synlige.
For dessverre skjer det ulykker. I 2015 ble 51 barn i Oslo skadet på vei til eller fra barnehage eller skole som følge av ulykke med kjøretøy i bevegelse, inkludert sykkel. Dette ifølge en ny rapport fra Helsedirektoratet. 37 av disse ble skadet på egen sykkel, og fire ble påkjørt av bil. Ni barn var fotgjengere. Dette er ikke greie tall. Ingen barn skal risikere å bli skadet på skoleveien.
La bilen stå
Mandag deltar jeg på et arrangement på Smestad skole i Oslo som heter «Hjertesoner». Det handler om å skape bilfrie områder rundt skolene, og sikre skoleveien for barna våre, og er et nasjonalt prosjekt i regi av politiet, Statens vegvesen, Helsedirektoratet, Foreldreutvalget for grunnopplæringen, Miljøagentene, Syklistenes Landsforening og Trygg Trafikk.
Mange foreldre synes nok at det er utrygt å la barna gå eller sykle til skole, og velger å kjøre til skoledøra. Paradoksalt nok kan dette skape både stress og farlige situasjoner for alle trafikanter. Når skolen nå starter, håper jeg derfor at flest mulig foreldre lar bilen stå, og heller følger barna til skolen – enten til fots eller på sykkel. Det vil bidra til færre biler i skolenes nærområder, og dermed tryggere og triveligere skoleveier for elevene.
Flere gang- og sykkelveier
Skoleveien er et viktig bidrag til økt fysisk aktivitet, og er dessuten en fin start på dagen for både barn og foreldre. I Nasjonal transportplan er det satt som mål at 80 prosent av alle barn og unge skal sykle eller gå til skolen. De siste årene er det imidlertid registrert en nedgang i andelen barn og unge mellom 13 og 17 år som sykler til skolen. Denne trenden ønsker regjeringen å snu. Blant annet satser vi på bygging av flere gang- og sykkelveier, og bevilgningene til gang- og sykkelveier langs riksveier økte i 2016 med om lag 50 prosent, til 625 millioner kroner. I tillegg kommer om lag 220 millioner kroner i bompengeinntekter. Med disse midlene ønsker vi blant annet å bygge ut strekninger knyttet til skoleveier. Men mange skoler ligger ikke nært riksveier, og det er derfor viktig at også nærmiljøet rundt disse skolene også utvikles med gode trafikale løsninger. Dette er et viktig ansvar for kommuner og fylkeskommuner.
Barna får sin egen transportplan
Når vi våren 2017 legger fram ny Nasjonal transportplan (NTP) for 2018-2029, vil vi gi en egen og tydelig omtale av forhold som er viktige for barn og unge i trafikken, i form av en egen Barnas transportplan. Det er første gang NTP vil inneholde en egen transportplan for barn og unge.
Høringsrunden er nå over, og vi har fått inn om lag 40 innspill til Barnas transportplan. Det er jeg veldig glad for, og jeg skal lese dem nøye. Barn og unge har mange forslag til gode løsninger både for dagens reisehverdag og for fremtidens trafikkbilde. De har tanker og ideer om alt fra skolepatrulje til at det bør være lyd på el-biler. Mange trekker også fram at voksne kjører for fort langs skoleveien og at de ikke er nok oppmerksomme, for eksempel ved at de snakker i telefonen mens de kjører. Jeg har også møtt skoleelever som forteller at de noen ganger opplever det som utfordrende å møte voksne syklister, særlig i forbindelse med kryssing av vei på fotgjengerfelt. De opplever faktisk ofte syklister som mer skremmende enn vogntog. Dette er innspill det er viktig å lytte til.
Det skal ikke være skummelt å gå eller sykle til skolen, og her har vi alle et ansvar. Jeg håper at alle nå kan stille til felles dugnad, og bidra til å gi skolestarterne en trygg, god og hyggelig skolevei.
