Samtidig som lakseoppdrett frikjennes som kilde til forurensningen, starter myndighetene en ny giftjakt for å finne ut om havstrømmene fra dypområdene utenfor kysten kan være en kilde.
Tidligere undersøkelser har avslørt at nivået av kadmium i krabbe er høyere ved Lofoten og Vesterålen, sammenlignet med kysten for øvrig. Kilden til giftkonsentrasjonene er per i dag ikke kjent.
På oppdrag fra Miljøverndirektoratet starter derfor Akvaplan NIVA og Framsenteret i Tromsø i disse dager en undersøkelse som skal finne ut om havstrømmer fra dypområdene utenfor kysten kan være en kilde.
Finner ingen sammenheng
De nye undersøkelsene som nå skal gjøres er basert på at forskerne ikke har funnet kilden til høyt innhold av kadmium i taskekrabbe i Salten-området. På oppdrag fra Miljødirektoratet har Akvaplan NIVA og Møreforsking tidligere undersøkt tungmetaller i det marine miljøet rundt tre representative oppdrettsanlegg for laks, men har ikke funnet noen klare sammenhenger med utslipp fra oppdrettsanlegg og høye kadmiumforekomster.
Finner ingen forskjell
– Det er ingen klare indikasjoner på at oppdrettsnæringen er en kilde til kadmium i marint miljø. Resultatene viser at nivåene av kadmium i krabbe rundt oppdrettsanleggene tilsvarer det man finner i krabber i områder uten lokale påvirkningskilder. Nivåene er generelt lavere enn det som er funnet i Lofoten og Vesterålen, sier avdelingsdirektør Yngve Sigurd Svarte i Miljødirektoratet.
Nivåene overskred ikke Mattilsynets konsumgrense for klokjøtt. Mattilsynet ser derfor ingen grunn til å gå ut med en egen advarsel eller kostholdsråd basert på denne undersøkelsen.
– Nivåene som er påvist i taskekrabbenes brunmat, krever heller ingen egen advarsel, sier seniorrådgiver Harald Nordås i Mattilsynet. Han påpeker at Mattilsynet allerede i dag advarer barn og gravide om ikke å spise brun krabbemat.
Miljødirektoratet vil fortsette å følge med på utviklingen av kadmium og andre tungmetaller gjennom overvåkingsprogrammet «Miljøgifter langs norskekysten».