Anonymitet som skjold mot eventuell skyld

En fisker som er i Økokrims søkelys, får fortelle sin versjon anonymt. Begrunnelsen er frykt for represalier og identifisering. Spørsmålet er hvorfor VOL ikke har intervjuet noen av de som lenge har visst om kriminaliteten som Økokrim nå etterforsker.

Kommenar: Thor-Ivar Guldberg

Anonymitet kan være nødvendig for å beskytte kilder. Men det er også et redaksjonelt valg. Når avisen skjermer en person som selv er under etterforskning, og som intervjuet nær sagt innrømmer at han ikke er uten skyld, må avisen tåle spørsmålet om hvorfor den ikke har vært like villig til å bruke anonymitet når det kunne gjort det mulig å avdekke kritikkverdige forhold i fiskerinæringen.

Fiskeren forteller at politiet tok telefonen hans, og at den nye telefonen er vanskelig å bruke. Han får ikke tilgang til viktige data og lenker, sier han, og sliter med å betale regninger som kommer på e-post. Det kan sikkert være frustrerende, men når Økokrim etterforsker en omfattende sak, er det vanskelig å la telefonproblemene bli hovedpoenget. For mange fremstår intervjuet mer eller mindre som en innrømmelse fra den etterforskede, men samtidig får intervjuet preg av at telefonen hans er det store problemet. Hvorfor det?

www.vol.no

Fisker om Økokrim-aksjonen: – Absurd! Jeg sliter fortsatt med å sove – vol.no

En av fiskerne som er i Økokrims søkelys etter stor-razziaen nylig, hevder han ikke har gj…

Han sier også at det i praksis er bortimot umulig for aktive fiskere å unngå feil i en hektisk hverdag, men det er ingen konkret innrømmelse av lovbrudd. Han forteller heller ikke hvilke feil han selv skal ha gjort. Men uttalelsen reiser et åpenbart spørsmål: Hvilke regler mener han fiskerne bryter, og hvorfor skjer det? Det fikk ikke VOL svar på fra den anonyme kilden.

I stedet får leseren høre mest om beslaglagt telefon, manglende tilgang til lenker og at regninger ikke blir betalt. Samtidig omtaler fiskeren politiets aksjon som «helt hinsides» og sier at fiskerne blir stemplet som kriminelle. Økokrim svarer nøkternt at etterforskere må sikre bevis.

Ingen skal dømmes i mediene før saken er behandlet. Fiskeren har også rett til å kritisere politiets framgangsmåte, men en kritisk journalistikk må stille spørsmål til begge sider – også til den anonyme kilden som får presentere sin frustrasjon uten å fortelle hva etterforskningen faktisk gjelder, eller noe om hans rolle som mistenkt.

Det må være måte på sytingen. Når alvorlige mistanker etterforskes, er det beslaglagte telefonapparatet neppe det viktigste spørsmålet.