PST kan få adgang til hemmelig ransaking, dataavlesing og andre skjulte metoder i langt flere forebyggende saker. Terskelen er ikke at en person har begått et lovbrudd, men at det finnes grunn til å undersøke om noen forbereder bestemte handlinger.
Politiets sikkerhetstjeneste kan få betydelig større adgang til å overvåke mennesker før det foreligger en ordinær straffesak. Justis- og beredskapsdepartementet har foreslått å utvide PSTs adgang til skjulte tvangsmidler i saker om blant annet sabotasje, ulovlig etterretning og enkelte brudd på eksportkontrollregelverket. Forslaget ble sendt på høring 19. desember 2025 og er fortsatt til behandling i departementet. Les høringen hos regjeringen.no
Trenger ikke være siktet for noe
Den sentrale forskjellen fra ordinær strafferettslig etterforskning er at PSTs forebyggende metodebruk ikke krever at personen allerede er siktet, eller at politiet har bevist at et lovbrudd er begått. Etter politiloven § 17 d er terskelen at det er «grunn til å undersøke om noen forbereder» bestemte alvorlige handlinger. Se politiloven § 17 d hos Lovdata
Det innebærer også at personer som etter undersøkelser viser seg ikke å ha planlagt noe straffbart, kan ha vært gjenstand for hemmelige metoder. Loven krever altså ikke at PST på forhånd har fastslått at personen faktisk representerer en fare for rikets eller den nasjonale sikkerheten.
PST kan dessuten behandle personopplysninger utenfor en ordinær straffesak når det ved opprettelse av en forebyggende sak er grunn til å undersøke om noen forbereder et lovbrudd tjenesten har ansvar for å forebygge. Denne adgangen følger av politiregisterloven § 64. Se politiregisterloven § 64 hos Lovdata
Kan få adgang til hemmelig ransaking i hjemmet
En av de mest inngripende endringene som er foreslått, er at PST skal kunne få tillatelse til hemmelig ransaking i private hjem i forebyggende saker om ulovlig etterretningsvirksomhet og sabotasje. Etter dagens politilov er slik forebyggende ransaking av hjemmet begrenset til bestemte terrorrelaterte saker. Les departementets beskrivelse av forslaget
Forslaget omfatter også dataavlesing der politiet fysisk gjør innbrudd i en bolig for å installere teknisk utstyr. Dermed vil et virkemiddel som i dag er forbeholdt et snevrere område, kunne brukes også for å forebygge ulovlig etterretning og sabotasje.
Departementet ønsker samtidig å åpne for skjulte tvangsmidler ved flere typer handlinger enn i dag. Det gjelder blant annet bestemte straffbare handlinger som begås med sabotasjehensikt og overtredelser av eksportkontrollregelverket. Les selve høringsforslaget
PST kan få handle før dommeren sier ja
Normalt er det domstolen som skal gi PST tillatelse til de mest inngripende forebyggende tvangsmidlene. Departementet har imidlertid også foreslått å utvide PST-ledelsens hastekompetanse til saker om ulovlig etterretning og sabotasje.
Dersom det er stor fare for at muligheten til å forebygge handlingen går tapt mens PST venter, vil sjefen eller assisterende sjef etter forslaget kunne beslutte enkelte tvangsmidler uten en forhåndsavgjørelse fra retten. Avgjørelsen skal deretter legges frem for domstolen så raskt som mulig og senest innen 24 timer. Les regjeringens redegjørelse om hastekompetansen
Romavlytting omfattes ikke av denne hasteadgangen. Departementets proposisjon slår uttrykkelig fast at hastekompetansen etter gjeldende regler har vært knyttet til terror- og attentatsaker, mens forslaget fra desember 2025 vil utvide den til ulovlig etterretning og sabotasje.
Skjult kamera uten domstol
En beslektet lovendring gjelder skjult kameraovervåking. Regjeringen fremmet i mars 2026 Prop. 59 L, som blant annet innebærer at PST-ledelsen kan beslutte skjult kameraovervåking som ikke er vedvarende eller regelmessig gjentatt uten først å gå til domstolen. Les Prop. 59 L hos regjeringen.no
Forslaget omfatter også overvåking på privat sted som ikke er synlig for allmennheten. Departementet begrunner dette blant annet med behovet for at PST skal kunne bruke nødvendige metoder raskt i operative situasjoner. Se departementets merknader til politiloven § 17 d
Presseorganisasjonene ville ha domstolskontroll
Utvidelsene har møtt motforestillinger. Datatilsynet har fremholdt at skjult overvåking i forebyggende øyemed er svært inngripende, og har støttet at slike inngrep som hovedregel besluttes av en domstol. Les departementets gjengivelse av høringsuttalelsene
Norsk Journalistlag, Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Mediebedriftenes Landsforening gikk lenger. De uttalte at deres prinsipale syn var at de aktuelle endringsforslagene skulle forkastes, og understreket at inngrep med skjulte metoder bør være lovregulert og underlagt kontrollmekanismer.
Presseorganisasjonene fremholdt også at forhåndskontroll fra domstolen i utgangspunktet er nødvendig ved denne typen inngrep. Dersom det gis hastekompetanse, mener de at det i det minste må finnes etterfølgende domstolskontroll.
Må fortsatt oppfylle strenge vilkår
Forslagene betyr ikke at PST får fri adgang til å overvåke mennesker. Politiloven krever at det må være grunn til å tro at inngrepet vil gi opplysninger av vesentlig betydning for forebyggingen, at arbeidet ellers vil bli vesentlig vanskeliggjort, og at inngrepet ikke er uforholdsmessig. For enkelte særlig inngripende metoder kreves det i tillegg særlige grunner. Se vilkårene i politiloven hos Lovdata
Men terskelen er fortsatt en annen enn ved vanlig straffeforfølgning: PST trenger ikke først å påvise at personen har begått en forbrytelse. Formålet er nettopp å kunne gripe inn mens tjenesten undersøker om noen forbereder noe.
Vil møte et mer aggressivt trusselbilde
Bakgrunnen for utvidelsen er et endret sikkerhetspolitisk bilde. Departementet viser blant annet til at Russland, Kina og andre stater bruker mer varierte og skjulte metoder, og at PST har vurdert russiske etterretningstjenesters vilje til sabotasje i Norge som økt. Les departementets gjennomgang av trusselbildet
Det prinsipielle spørsmålet blir derfor hvor langt staten skal kunne gå mot enkeltpersoner før det er avklart om de faktisk utgjør en sikkerhetstrussel. Med de foreslåtte endringene blir gruppen av saker der PST kan benytte svært inngripende hemmelige metoder større enn i dag – samtidig som den forebyggende virksomheten fortsatt nettopp foregår før det nødvendigvis finnes en straffesak.
