Sállir natur har kartlag myrene på Stokmarknes. Rapporten forteller om dype myrer og mye skjult karbon, sårbare naturtyper og spor etter inngrep.
Myrområdene på Stokmarknes er nå grundig undersøkt som del av arbeidet med Hadsel sin første kommunedelplan for naturmangfold. Kartleggingen viser en sammensatt myr med både nedbørsmyr og jordvannsmyr, høyt artsmangfold, flere naturtyper med rødlistestatus – og et anslått karbonlager på om lag 2500 tonn i en del av myra. Samtidig er det tydelige spor etter både eldre inngrep og dagens bruk, fra grøfter og torvtak til sykling, turgåing og discgolfbane.
Oppdraget: Myr som kunnskapsgrunnlag for naturplan
Hadsel kommune ga Sállir natur i oppdrag å undersøke myrområder på Stokmarknes som del av arbeidet med kommunens første kommunedelplan for naturmangfold. Oppdragsgiver ønsket ikke en full naturtypekartlegging etter Miljødirektoratets instruks, men en gjennomgang av naturmangfold, artsmangfold, tilstand, slitasje, grøfter og torvtak.
Undersøkelsene er gjort på myrområder på Hadseløya, der klimaet er preget av mellomboreal sone og klart oseanisk seksjon med relativt milde, korte vintre og rikelig nedbør. Berggrunnen består hovedsakelig av monzonitt, som gir kalkfattige forhold, men marine strandavsetninger gjør at enkelte mer kalkkrevende arter likevel kan finne leveområder her.
Naturgrunnlag og myrtyper: Nedbørsmyr, jordvannsmyr og rødlistekategorier
Befaringene ble gjennomført 21. og 25. august 2025, først i regnvær og deretter i oppholdsvær, begge ganger med Ariane Karlsen i felt. Selv om det ikke ble gjort formell naturtypekartlegging etter NiN-systemet, ble det registrert flere naturtyper i myrområdene.
Myra består i hovedsak av nedbørsmyr og fattig til svakt intermediær jordvannsmyr. Enkelte jordvannsmyrer har svært jevnt terreng og er dominert av gressliknende arter som trådstarr, noe som ofte kjennetegner myrer som tidligere er brukt til slått. Slåttemyr er en naturtype i rødlistestatus sterkt truet, mens nedbørsmyrer i mellomboreal sone er vurdert som nær truet.
Nedbørsmyrene får all næring fra regnvann og har ikke kontakt med grunnvannsspeilet, noe som gir næringsfattige forhold og ofte dype torvlag. De kan romme flere torvmarksformer, som atlantisk høymyr (sterkt truet), kanthøymyr (nært truet) og terrengdekkende myr (sårbar), som i andre sammenhenger kartlegges som egne naturtyper. Noen av nedbørsmyrene som er undersøkt ved Stokmarknes har tydelige likhetstrekk med atlantisk høymyr, og det kan også finnes andre torvmarksformer i området.
Artsmangfoldet: 48 registrerte arter og aktivt fugleområde
Under befaringene i august 2025 ble det registrert 48 arter som senere er publisert i Artsobservasjoner. Det ble ikke funnet rødlistede arter i dette materialet, men rapporten peker på at fattige myrer generelt ikke huser mange rødlistede karplanter, samtidig som myrer kan være viktige leveområder og funksjonsområder for flere rødlistede fuglearter.
Blant de registrerte karplantene finnes blant annet hvitlyng, røsslyng, rypebær, krekling, molte, blåbær, blokkebær og tyttebær, i tillegg til en rekke myr- og starrarter som trådstarr, dystarr, sveltstarr, torvull, duskull, myrhatt, bukkeblad og blekmarihand. Det ble også registrert moser som furumose og etasjemose, lav som islandslav og grå reinlav, samt sopparten trollsmør.
I tillegg til myrtypene er det registrert flere mindre fugletopper som går inn under naturtypen fuglefjell-eng og fugletopp, vurdert som sårbar. Dette gjelder særlig i vestre deler av området, der rapporten beskriver tydelig bruk av fugl; her er det blant annet observert havørn under befaringen 21. august 2025. Tidligere registreringer i Artobservasjoner viser forekomster av gråtrost, rødvingetrost, bjørkefink, løvsanger, orrfugl, flaggspett, linerle, storspove, lirype og havørn.
Spor etter inngrep: Grøfter, torvtak, slitasje og discgolfbane
Myrområdene bærer preg av flere typer inngrep. Flere steder finnes det både grøfter og gamle torvtak i myra, med tydelige spor i torvflatene. Vest i det undersøkte området er det i tillegg en discgolfbane som delvis ligger på myr; her er det registrert noe slitasje, men det er også lagt klopper for å begrense skader på vegetasjon og underlag.
I den vestlige delen er det også tydelig slitasje fra sykling og turgåing, og kjørespor som krysser myra. Det har tidligere stått en strømlinje over myrområdet, men denne er tatt ned, og sør for Europris og Bygger’n er det gjennomført gravearbeider i myra, trolig knyttet til omlegging av strømnettet.
Selv om myrene er påvirket av disse inngrepene, vurderes hydrologien som i hovedsak intakt over store deler av arealet. Myra har fortsatt et tydelig våtmarkspreg, er åpen og har ikke begynt å gro igjen med trær slik en ofte ser der inngrep har vært mer omfattende.
Myrdybde og karbonlager: 31 målepunkter og 2 500 tonn karbon
For en avgrenset del av myrområdet er det gjennomført detaljerte myrdybdemålinger. Målingene ble gjort 28. og 29. november 2025 av Ariane Karlsen og Anja Ås Røberg, under lette nedbørsforhold og med omtrent 40 centimeter snø på myra. Snøen ble fjernet med spade på hvert målepunkt, før torvdybden ble målt med en søkestang med centimetermål og deretter registrert sammen med posisjon på en håndholdt GPS.