Opptil 20.000 måker kan drukne hvert år under sildefiske i nordnorske fjorder. Nå slår BirdLife Norge alarm og krever øyeblikkelig stans i notfisket.
Eksperter frykter at den massive fugledøden kan være hovedårsaken til at gråmåkebestanden i nord har kollapset med 80 prosent. Derfor har Birdlife Norge sendt en henvendelse til Fiskeridirektoratet om neddrepingen av måker i Nord-Norge.
Der går det fram at drukning av måker under sildefiske med not har pågått i det skjulte i flere år. Først da store mengder døde måker ble funnet høsten 2024, ble omfanget kjent. Fugleinfluensa ble først mistenkt, men dette ble senere avkreftet.
Massiv underrapportering
Biolog Eirik Grønningsæter har fulgt situasjonen i Kvænangen over flere år og dokumentert omfattende fugledød, går det fram av brevet fra Birdlife Norge. Ved nesten hvert notkast han har undersøkt, finner han døde fugler. Ofte rundt 5-10 fugler, men i sjeldne tilfeller i et tresifret antall, opplyser Grønningsæter.
Summert opp mener biologen at dette fiskeriet kan drepe mellom 15.000 og 20.000 fugler hver sesong, noe som tilsvarer rundt 10 prosent av den voksne, reproduserende bestanden.
Truede arter rammes hardt
Gråmåken, som allerede er klassifisert som sårbar (VU) på rødlista, er blant artene som rammes hardest. Bestanden i Barentshavet er redusert med hele 80 prosent, og nasjonalt antas tilbakegangen å være på 30-50 prosent.
BirdLife Norge mener nå at bifangst under notfiske alene kan være en hovedårsak til den dramatiske nedgangen i bestanden av gråmåke i Nord-Norge og omkringliggende regioner.
Også svartbak, som er en norsk ansvarsart, fanges og drukner i nøtene.
Krever umiddelbare tiltak
I et brev til Fiskeridirektoratet krever BirdLife Norge at sildefiske med not innenfor fjordlinjen stanses umiddelbart. Organisasjonen krever også at det ikke gis flere dispensasjoner for fjordfiske etter sild med not.
– Egenrapportering av fiskere selv er opplagt ikke noe som fungerer. Det må være offentlig tilsyn med fiskeriet og det må være kraftige reaksjoner i form av bøter og lignende på brudd på manglende rapportering så vel som uaktsom adferd, skriver generalsekretær Kjetil Solbakken i brevet.
Smutthull i regelverket
Selv om det finnes et generelt forbud mot fjordfiske for de største båtene i sildefisket, gis det stadig dispensasjoner fra Fiskeridirektoratet. BirdLife Norge mener dette er i strid med både naturmangfoldloven, dyrevelferdsloven og allmenne forventninger til fiskeriaktivitet.
– Sildefiske må foregå utenfor fjordene. Måker er kysttilknyttede sjøfugler. Jo lengre ut fra fjordlinjen man fisker med not, desto mindre er konflikten med måkene, påpeker organisasjonen.
Regjeringens handlingsplan ikke nok
Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan for sjøfugl med mål om å forbedre forholdene innen 2035. Planen understreker viktigheten av å komme i gang med effektive tiltak raskt.
BirdLife Norge mener imidlertid at situasjonen er så akutt at man ikke kan vente på langsiktige tiltak. Organisasjonen ber om et møte med Fiskeridirektoratet for å diskutere strakstiltak.
– Økt dødelighet av voksne individer er svært alvorlig for sjøfugler. De reproduserer sent ved at de får få unger hver hekkesesong, og de hekker dessuten ikke hvert år på grunn av tidvis variable (oftere sviktende) næringsgrunnlag knyttet til det marine miljøet. At mange sjøfugler, inkl. måker, kan bli både 30 og 40 år, kompenserer for dette, men det gjør også at hver drept måke bidrar sterkt til ytterlige forverret bestandsstatus. Kun en svak økt dødelighet blant voksenfugler vil påvirke bestanden negativt, skriver generalsekretær Kjetil Solbakken i Birdlife Norge til Fiskeridirektoratet. Vi gjengir her store deler av brevet:
«Et generelt forbud mot fjordfiske finnes i dag for sildefisket for de aller største båtene (havfiskeflåten), men det er mange smutthull og det gis stadig åpning fra Fiskeridirektoratet også for de største båtene å komme inn i fjordene. Større begrensing også på de mellomstore båtene, som i dag kalles kystfiskeflåten (små og mellomstore båter opp til 28 meter) vil begrense de største konsentrasjonene av fugl. Vi krever at Fiskeridirektoratet ikke gir videre dispensasjoner for fjordfiske etter sild med not. Slik aktivitet er i strid med naturmangfoldloven og ivaretakelsen av truede arter, det er i strid med dyrevelferdsloven og det er i strid med allmenne forventninger til fiskeriaktivitet. Sildefiske må foregå utenfor fjordene. Måker er kysttilknyttede sjøfugler. Ved kysten er konsentrasjonene størst, selv om måker kan gå flere mil ut i havet på matsøk. Jo lengre ut fra fjordlinjen man fisker med not, jo mindre er konflikten likevel med måkene.
Løsninger på sikt
Det er ikke tillitsvekkende at forskerne selv understreker at de ikke har oversikt over situasjonen, og at det trolig er store mørketall i deres data. Feltarbeid må utføres av kvalifisert personell, og metodikken må være egnet til å avdekke de faktiske forhold. Siden bifangst av fugl er en av de største truslene mot sjøfugler på global skala, antar vi at dette er et betydelig problem også i våre farvann på et generelt grunnlag. Økt kunnskapsinnhenting og påfølgende mottiltak må prioriteres langt høyere.
Egenrapportering av fiskere selv er opplagt ikke noe som fungerer. Det må være offentlig tilsyn med fiskeriet og det må være kraftige reaksjoner i form av bøter og lignende på brudd på manglende rapportering så vel som uaktsom adferd. BirdLife Norge vil understreke at det må komme fysiske løsninger som sikrer at ikke fugler fanges i notene og drukner. Nær kysten er det særlig måker som er utsatt for disse alvorlige situasjonene, men lengre ut er også pelagiske sjøfugler som havhest utsatt.
Regjeringen har utarbeidet en handlingsplan for sjøfugl. Ett hovedmål er å forbedre forholdene for sjøfugler innen 2035. Planen understreker også viktigheten av å komme i gang med effektive tiltak raskt.
Regjeringen vil også starte et mer langsiktig arbeid. Det skrives: Bifangst av sjøfugl i fiskeriene er en betydelig trussel mot enkelte sjøfuglbestander. Selv om det arbeides med å redusere bifangst av sjøfugl, er det fortsatt behov for å få ned slik dødelighet. I fiskeriene jobbes det med å styrke den elektroniske fangstrapporteringen av utilsiktet bifangst av sjøfugl, men dette gjelder så langt ikke for flåten <10 m. Bedre rapportering vil bidra til et bedre datagrunnlag som kan legges til grunn for å iverksette tiltak. Gjennom internasjonalt samarbeid i OSPAR er det videre enighet om at partslandene skal utarbeide nasjonale handlingsplaner for bifangst. Regjeringen vil iverksette tiltak for å redusere omfanget av bifangst av sjøfugl til et lavest mulig nivå. Kostnaden for fiskerinæringen ved tiltak for redusert bifangst av sjøfugl skal stå i et rimelig forhold til nytten. Nærings- og fiskeridepartementet vil ha ansvaret for dette. Dette ses i sammenheng med regional handlingsplan for sjøfugl i regi av OSPAR.15 Regjeringen vil utarbeide målrettede tiltak for å redusere omfanget av uønsket bifangst av sjøfugl, og vurdere etablering av en permanent overvåking av bifangst av sjøfugl i fiskeriene.
BirdLife Norge ønsker svar på denne henvendelsen og ber om et møte for å diskutere strakstiltak. Vi ønsker også kopi av evt. fremtidige aktuelle dispensasjonsvedtak.»
Brevet er signert generalsekretær Kjetil Solbakken i Birdlife Norge.