– Ulogisk og udemokratisk, oppsummerer de tre fylkeslederne i Nordland, Troms og Finnmark.
Høyre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti la i dag frem forslag til regionreform og nytt kart over regionene i Norge. I det nye kartet skal Nord-Norge ha to regioner.
– Dersom Stortinget vedtar dette, så må vi sette oss ned for å finne en modell i nord. Men denne vil jo ha svært liten forankring i folket, sier fylkesordfører i Finnmark Runar Sjåstad, fylkesrådsleder Cecilie Myrseth i Troms og fylkesrådsleder Tomas Norvoll i Nordland.
Trenger legitimitet
Alle tre har flere spørsmål i forbindelse med regionreformen.
,
– Hvorfor vil de fire partiene ha endringer i Nord-Norge når Møre og Romsdal og Rogaland skal bestå. De klarer jo ikke engang selv å si hva de mener med Nord-Norge, sier Myrseth og understreker:
– På tross av at vi har ulik inngang til denne reformen er dette et useriøst forslag.
Sjåstad mener det hele fremstår tilfeldig.
– Det er avgjørende at denne type reformer har bredest mulig flertall på Stortinget. Det virker ikke som om verken lokalt demokrati eller at de folkevalgte på Stortinget har vært viktige i arbeidet med denne reformen.
Norvoll anmoder regjeringen om å lytte.
– Stortingspolitikerne må ikke misbruke sin makt til å fjerne befolkningens mulighet til å påvirke viktige beslutninger i det norske samfunnet. Det er farlig, poengterer Norvoll.
Overføring av myndighet
De tre fylkeslederne ber regjeringen være tydeligere på hva som ligger i reformen.
– En viktig årsak til at mange fylkesting har sagt nei til sammenslåinger i Norge skyldes at det har vært lagt opp til dårlige prosesser fra regjeringen, påpeker Sjåstad.
– Samtidig er det sånn at forslaget som ligger på bordet fra de fire partiene har svært lite overføring av myndighet til regionene, sier Tomas Norvoll.
– I tillegg til at det er få reelle nye oppgaver i denne reformen, understreker Cecilie Myrseth.
Alle tre påpeker at fylkene har mistet oppgaver og opplevd å få redusert handlingsrommet, særlig med Høyre og Frp sine kutt i midlene til utvikling i regionene.
– Regionene får i liten grad mulighet til å bestemme over viktige samfunnsoppgaver. Regionreformen må ha mer til fylkene og innbyggerne om dette skal få legitimitet, sier de.