De årlige tallene som sammenligner fylkeskommunenes pengebruk, viser at Nordland fremdeles ligger høyere i forbruk enn gjennomsnittet. Samtidig viser rapporten at det kan brukes enda mer på fylkesvegene.
Det går fram av en pressemelding fra Nordland fylkeskommune, og etter betydelige kutt og omstillingsrunder. En rapport fra fra SSB viser at innsparingspotensialet eksempelvis på utdanning og tannhelse, er beregnet til over 300 millioner kroner. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll påpeker at Nordland fylkeskommune må fortsette arbeidet.
– Kostnadene som går til å administrere tjenestene våre må ytterligere ned. I tillegg må vi ha rom til å håndtere det grønne skiftet på buss, ferje og hurtigbåt. Men ikke minst skal vi gjøre enda mer for å håndtere det store vedlikeholdsetterslepet vi har på fylkesveg.
Klar politisk prioritering
Kostra-rapporten viser et innsparingspotensial på utdanning og tannhelse, som alene ligger på over 300 millioner kroner.
– Noe av årsaken til at vi bruker mer penger på utdanning enn andre fylker, er vår tydelige politiske prioritering på en desentralisert struktur på videregående skoler. Men rapporten er også et signal om at mye fortsatt må endres, mener fylkesrådsleder Tomas Norvoll.
– Hele Nordland i bruk
Han poengterer samtidig at han fortsatt vil sikre et godt utdanningstilbud i distriktene, og et godt tilbud til voksne over 25 år som ønsker å ta eller fullføre videregående utdanning.
– Vi har valgt å ha 28 videregående skolesteder i Nordland, for å sikre et skoletilbud nærmest mulig innbyggerne i det langstrakte fylket vårt. Det samme gjelder tannklinikkene våre. Det er en prioritering som harmonerer godt med det flertallet i fylkestinget står for, og med målet om å ta hele Nordland i bruk, argumenterer Norvoll.
Sammensatt utfordring
Han er likevel veldig tydelig på at kostnadene for å administrere tjenestene må ytterligere ned, fordi flere utdanningssteder, prosentmessig flere yrkesfagelever og færre fulle klasser ikke forklarer alle de millionene man drifter dyrere for i Nordland.
– Et av de største problemene våre er at tallet på elever i videregående skole synker veldig i forhold til de andre fylkene. Da går også inntektene tilsvarende ned. Når vi velger å ikke endre på skolestrukturen, må vi kompensere med andre tiltak, påpeker Norvoll.
Vil bruke mer penger på fylkevegene
Kostra-tallene viser at Nordland fylkeskommune kan bruke enda mer penger på de 4200 kilometerne med fylkesveg
– Vi har gått til valg på å bruke mer penger på fylkevegene. Det løftet skal vi holde. Vi bruker nå 150 millioner ekstra på vedlikehold av fylkesvegene hvert år. Vi skal løfte vegsatsingene enda høyere de neste årene, sier en tydelig fylkesrådsleder.
Forbedring siden sist
På grunn av koronapandemien er det vanskelig å sammenligne tallene for kollektivtrafikk, men på de andreSvein Øien Eggesvik, fylkesrådets nestlederNordland fylkeskommune områdene har fylkeskommunens innsparingspotensial gått ned med over 117 millioner kroner siden 2019. Omstillingsarbeidet har dermed startet å bære frukter. Likevel går også Nordlands innbyggerandel så mye ned i forhold til andre fylker, at inntektene minker i nesten likt tempo, ifølge nestleder i fylkesrådet, Svein Øien Eggesvik, som likevel skal fortsette å ta grep.
– Vi reduserte tallet på ansatte med rundt 6 % mellom 2018 og 2021. I tillegg er vi i gang med flere omstillingsprosjekter som skal ta ned utgifter. Og nye kommer. Det er vi nødt til, fastslår Eggesvik.
Kollektiv
Nordland har i kollektivtrafikken, med to svært gode turist-somre, kommet godt ut av koronapandemien. Dette, og rimeligere ferjeanbud, gjør at tallene på dette området ser bedre ut enn for resten av fylkene.
– Mange har oppdaget Nordland i løpet av koronapandemien. Fylket vårt har hatt lite smitte, og både reiselivet og vi, med våre operatører, har lagt til rette for koronatilpassede reiser. Det får vi god uttelling for, også i Kostra-tallene, sier nestlederen i fylkesrådet.
Veien videre
Fylkeskommunen fortsetter jobbingen med omstilling, som det ventes ytterligere uttelling på i løpet av de kommende årene.
– Bedre innkjøps- og driftsavtaler er en del av dette. Alle omstillingsprosjekt kan ikke tas samtidig, men vi har en god plan fremover. Samtidig har vi god økonomisk styring. Derfor er jeg svært optimistisk for fremtiden, selv om dette kan være tøft å stå i for både innbyggere og ansatte. Nå mangler vi bare litt flere barn og tilflyttere i fylket vårt, så vil det gå enda bedre, avslutter nestleder i fylkesrådet Svein Øien Eggesvik.
