For hver kroner Røkke taper i fiskeindustrien på land, tjener han syv kroner på havet, men seniorforsker mener at Røkke ikke har spesielt stor avkastning på tråldriften.
Det er Nordlys som skriver dette i dag, med referanse til kronikken «Sjøslag om fiskemilliardene» og debattboka «Naken uten fisk», begge skrevet av Svolvær-forfatter Lena Amalie Hamnes.
– De siste tre årene har trålrederiet et akkumulert driftsoverskudd på rundt 260 millioner kroner, mens landanleggene hadde et underskudd på 31 millioner. For hver krone Røkke taper på land, så tjener han sju kroner til havs, sier hun til Nordlys.
Hun er derfor av den oppfatning at det er urimelig at kravet til lønnsomhet i landanleggene er hovedargumentet når selskapet fritas for aktivitetsplikt. Hun er imidlertid mest opptatt av å få åpnet øyene på nordmenn når det gjelder regjeringens forslag om opphevelse av tidsavgrensning på blant annet fiskekvoter.
– Det vil si at en gir fiskerettighetene i dette landet bort til et lite knippe redere for evig tid, fastslår hun.
Forsker Edgar Henriksen ved Nofima i Tromsø har funnet ut at tråldelen av Røkkes virksomhet ikke representerer noen god lønnsomhet.
– For de tre årene som Hamnes refererer til hadde Havfisk ASA en gjennomsnittlig totalrentabilitet (avkastning) under 5 prosent. Det er ikke spesielt mye, sier han, som mener det er en overdreven tro på lønnsomheten i trålnæringen.
– Jeg synes også det er litt merkelig at en forventer at Aker, som besitter rundt 10 prosent av torskekvoten, skal løse alle de problemene knyttet til bosetting og sysselsetting som kvoteinnehaverne som besitter 90 prosent ikke klarer, sier Henriksen ved Nofima til Nordlys.
Han er også forundret over at store deler av kystflåtens fangster i disse dager går uforedlet ut av landet – uten at det i det hele tatt stilles spørsmål ved dette. Han undres over om det er kystfiskernes ikoniske status som gjør at det nærmest er politisk utkorrekt å stille spørsmål ved måten kystfisket organiseres.