LEDER
Det norske landbruket er en voldsomt subsidierte næringer i landet. For 2025 er det budsjettert med nærmere 29 milliarder kroner i støtte til jordbruket, en økning på hele 12 milliarder kroner siden 2020, ifølge NIBIO. Dette er et resultat av en politikk som i flere tiår har prioritert nasjonal matsikkerhet, spredt bosetting og bærekraftig produksjon. Men spørsmålet vi må stille oss, er om denne massive støtten fortsatt er forsvarlig – særlig når vi sammenligner med fiskerinæringen, som i praksis har måttet klare seg uten tilsvarende subsidier.
En næring på statsbudsjettets livslinje
Det er ikke småpenger det er snakk om. Produksjons- og avløsertilskudd alene utgjorde 18,3 milliarder kroner i 2024, følge økologisk24, og summen for 2025 er som nevnt betydelig høyere. I tillegg kommer skattefradrag, målpriser, tollvern og andre skjulte støtteordninger. For enkelte produksjoner, som sauehold, utgjør tilskuddene nær 67 prosent av inntektene, ifølge NIBIO. Dette er ikke bare en økonomisk byrde for fellesskapet, men også en sovepute for næringen selv.
Fiskeriene: Fra statsstøtte til markedsorientering
Fiskerinæringen har gjennomgått en helt annen utvikling. Tidligere var også denne næringen tungt subsidiert, men i dag er det kun enkelte, midlertidige støtteordninger igjen – som for eksempel lineegnetilskudd for å møte ekstraordinære kostnader i 2025, ifølge Regjeringen. Dette er unntaket, ikke regelen. Fiskerinæringen har lært seg å konkurrere i et internasjonalt marked, og har utviklet seg til å bli en av Norges viktigste eksportnæringer – uten å lene seg på statsbudsjettet.
Hva er egentlig målet med støtten?
Landbrukets støttemodell skal ivareta fire hovedmål: matsikkerhet, bosetting, verdiskaping og bærekraft. Det er bred politisk enighet om disse målene, men det er langt mindre åpenhet om hvorvidt dagens støtteordninger faktisk er det mest effektive virkemiddelet. Når nesten halvparten av produksjonsinntektene i Nord-Norge kommer fra tilskudd, og enkelte produksjoner er nesten helt avhengige av offentlig støtte, er det grunn til å stille spørsmål ved om næringen er robust nok til å stå på egne bein. Derfor er omstilling så viktig.
New Zealand: Et eksempel til etterfølgelse
Det er ikke bare fiskerinæringen som har vist at det er mulig å overleve uten subsidier. New Zealand fjernet på 1980-tallet nesten all støtte til sitt landbruk. Resultatet var ikke en kollaps, men en omstilling til en mer effektiv, eksportrettet og innovativ næring. I dag er det forbrukerne, ikke staten, som avgjør hva som produseres.
New Zealand fjernet nesten all statlig støtte og subsidier til landbruket i 1984, som en del av omfattende økonomiske reformer for å styrke konkurranseevnen og bedre landets økonomi. Denne reformen ble gjennomført fordi New Zealand på den tiden var i økonomisk krise, og myndighetene måtte kutte offentlige utgifter drastisk. Overgangen var krevende for mange bønder, men studier viser at landbruket i New Zealand har klart omstillingen og i dag fremstår som mer produktivt og konkurransedyktig enn før subsidiene ble fjernet.
Landbruket må følge fiskerienes vei
Det er på tide at det norske landbruket tar lærdom av fiskerinæringen og andre land som har fjernet subsidiene. En næring som år etter år krever og får titalls milliarder i støtte, mister evnen og insentivet til å tilpasse seg markedet og forbrukernes behov. Det er ikke et argument mot norsk matproduksjon, men et argument for at næringen må bli mer selvstendig, innovativ og konkurransedyktig – slik fiskeriene har blitt.
Det er ikke lenger forsvarlig å bruke nesten 30 milliarder skattekroner årlig på å opprettholde et system som i stadig større grad fremstår som foreldet. Landbruket bør – og kan – klare seg uten denne livslinjen. Nå er det på tide å kutte subsidiene og la næringen stå på egne bein, slik fiskeriene har gjort.
Når statsbudsjettet er på cirka 2000 milliarder kroner, blir 28,8 milliarder kroner under to prosent av statsbudsjettet. Landbruket kan klare en omstilling til null i subsidier over noen få år, slik at det blir mulig å dekke inn større deler av skatsbudsjettet, som til helse, skole og forsvar.