Det er med stor glede og en god porsjon følelser for hjemstedet mitt jeg skriver denne kronikken. Pessimistene tapte! Og det gjelder meg stort, for er det noe Melbu trenger i årene som kommer, så er det OPTIMISTER og færre Røkke-hatere.
- KRONIKK: Av Thor-Ivar Guldberg
Dessverre er det for få optimister på Melbu. Mange har rett og slett kost seg med elendigheta og usikkerheta på Melbu i det siste. Du kan se det i øynene på dem! Men hva kan man gjøre? Jo, de som har tro på Melbu eller i det minste har et ønske om å tro på Melbu må stå sammen. I praten med naboen, når fredagspilsen skal fortæres, over middagen – som selvfølgelig er torsk fra Melbu et par dager i uka – må alle som har vett nok til det stå opp for positiviteten. Det er liv laga på Melbu og bedre skal det bli.
Det er dessverre slik at Melbu har for mange pessimister. Ja, det gleder meg stort at disse tok feil også denne gangen. Hipp, hipp og et trefoldig hurra! Der fikk dere den! Det gleder meg også at ordfører Kjell-Børge Freibergs bekymring for Melbu slo feil. Hva hadde han egentlig i det møtet i Bodø å gjøre? Det er det vel ingen som har forstått, for han ble ikke innviet i noe av de planene som Norway Seafood i dag har lagt på bordet. Og det er selvfølgelig naturlig, for politikerne kan og vil aldri få noe å si når et stort nasjonalt konsern skal vurdere pluss og minus i regnskapene. Det er imidlertid svært positivt at ordføreren i Hadsel har engasjert seg. Det skulle bare mangle.
Når det er sagt vet vi nå at Norway Seafood skal investere opp mot et par hundre millioner kroner i filetanleggene de kommende årene. Det er jo fantastiske nyheter. Hvor mye av dette som skal investeres på Melbu, vil tiden vise, men som vi skrev forleden dag satses det på Melbu. Det legges opp til levendelagring av torsk. Dette skal gi fabrikken jevnere tilgang på torsk som råstoff. Dermed kan man produsere over lengre tid, i stedet for å gjøre skippertak eller sende fisken til andre – for eksempel Kina.
For Melbu er det hele tiden snakk om arbeidsplasser, om lag 100 eller så. Det betyr at omtrent like mange familier på Melbu er avhengige av at fileten går bra for å kunne ha et levebrød her.
Mens nedleggingsspøkelset i flere omganger har truet Melbu, har storkapitalen kommet reddende – gang på gang. Da er det noe merkelig at så mange frykter pengemaskinen Kjell-Inge Røkke. Da han kjøpte daværende Melbu fiskeindustri sto det en rekke millionærer igjen på Melbu. Det var god business! Og det var bra! For de som eide Melbu fiskeindustri hadde ingen økonomisk kapasitet til å gjøre noe som helst for å utvikle fileten på Melbu.
Så blir spørsmålet om han Kjell-Inge Røkke er så fæl som mange skal ha det til. Uten Røkke ville trolig filetproduksjonen på Melbu vært historie for lengst. Det var ingen andre som sto klar til å overta da han meldte sin ankomst på Melbu. Nå er det ikke slik at han kommer til å holde sin hand over Melbu i evig tid, men bare så lenge det er lønnsomt over tid. Det er jo ingen andre i denne verden som driver ulønnsomme virksomheter videre. Derfor kan man på sett og vis takke Kjell-Inge Røkke for å ha lagt så mange av sine millioner kroner igjen på Melbu. Det er investert i nytt fiskeindustrianlegg og det skal investeres mer i årene som kommer. Og så får vi håpe at noen av de som solgte til Røkke fortsatt har noe på bok.
Samtidig viser situasjonen med stor usikkerhet som Melbu har opplevd den senere tid at stedet er sårbart. Melbu må nå skaffe seg flere ben å stå på. Industriområdet på Gulstadøya må vedtas og tas i bruk. Her bør det ligge til rette for vekst og utvikling, og dermed også nye arbeidsplasser. Melbu ligger jo som kjent midt i Lofoten og Vesterålen. Dette er en geografisk fordel som Melbu lenge har kjent til, men som Melbu aldri har gjort seg nytte av. Fremtiden peker på Lofoten og Vesterålen som ett stort marked. Snart blir det også raskere å komme seg fra Melbu til Lofoten. Har noen tenkt over hva det vil bety for Melbus muligheter?
Mens jeg er så godt i drivet, må jeg også få lov til å komme med et lite hjertesukk, og det gjelder blant annet mediene i Vesterålen, både den ene og andre langs veien fra Melbu til Sortland. Det ropes opp om at det er et ”kystopprør” på gang. Etter dagens nyhet om videre satsing på Melbu kan vi godt si at opprøret er over.
Sist jeg sjekket i Norges lover står det at opprør straffes med inntil 21 års fengsel. Der har vi jo aldri vært. Når Vesteraalens Avis og Vesterålen Online tar så sterke ord i bruk, må de vite at det er feil språkbruk. Sist det var opprør i Nord-Norge, var under Kautokeinoopprøret! Det er lenge siden det, og liv gikk med! Så hvorfor driver enkelte medier og hauser opp situasjonen, og samtidig prate Melbu nedover? Jeg har vel egentlig ikke noe svar på det, men neste gang disse mediene bruker slike sterke ord vil jeg oppfordre dem til å sjekke ordboka litt nærmere.
Heldigvis er det etter dagens nyheter fra Norway Seafoods ikke lenger så viktig med protestmøtet som lokalutvalget på Melbu planlegger til neste søndag. Situasjonen på Norway Seafoods på Melbu er jo avklart, så da slipper vel både fiskekjøper Pål Krüger og gammelredaktør Karl Glad Nordahl å ta turen. Helt ærlig synes det noe merkelig at politikerne fra lokalutvalget skal stå i bresjen for arbeidstakerne på Melbu, når de fagforeningsorganiserte har klart å beholde roen, jobbet aktivt internt mot konsernledelsen og faktisk klart å dra denne saken i land på en aldeles utmerket måte. Og at lokale musikere og kulturelle skulle stå i fremste rekke under arrangementet, ja det finner jeg nesten humoristisk.
