Av Tomas Norvoll (Ap), fylkesrådsleder og Hild-Marit Olsen (Ap), fylkesråd for utdanning
I 2017 brøt vi gjennom glasstaket for en av de store utfordringene i Nordland: At vår ungdom i større grad gjennomfører videregående opplæring og skaffer læreplass til flere unge.
For første gang ligger vi foran landsgjennomsnittet. Flere gjennomfører i Nordland enn noen gang. Vi formidler flere læreplasser, enn gjennomsnittet i Norge. Vi formidlet mer enn 1000 læreplasser i 2017. Rekorden endte på over 1300.
Nordland er et industri og næringsfylke fremfor noen. Vi er helt i front når det gjelder å skaffe landet inntekter gjennom eksport. Og vi er storprodusent av fornybar kraft. Både som vannkraft og gjenvunnet fra en moderne og framtidsrettet industri.
Derfor er det også naturlig at vi er et av landets tyngste lærlingefylker. Og derfor ser vi samspillet mellom arbeidslivet og utdanning som avgjørende. Det er grunnen til at vi har utviklet Nordlandsmodellen, som dreier seg om tre ting:
- Langsiktig arbeidet for å formidle flere lærlinger
- Øke gjennomføringen
- Samtidig som karakterer og resultater stadig blir bedre
Grepene vi tar i Nordlandsmodellen dreier seg om følgende:
- Målrettet arbeid for flere lærlinger. Systematisk arbeid sammen med bedrifter, kommuner og andre for å få opp bevisstheten rundt det ansvaret vi alle har for at ungdommene våre får læreplass.
- Vi endrer tilbudene våre til utdanning etter arbeidslivets behov. Det er viktig å gi ungdommene de tilbudene arbeids- og næringslivet spør etter. Ellers utdanner de seg til ledighet eller fraflytting. Derfor må vi å ha en regional samordning slik at flest mulig elever kan få flest mulig tilbud nært der de bor. Selv om det ikke alltid er populært å endre tilbudene, er det viktig og riktig.
- Vi har økt fokuset på kvalitet og nærvær. Elever som er på skolen gjør det bedre enn elever som ikke er der. Til syvende og sist koker mye ned til kvaliteten på den undervisningen som gis.
Rammebetingelsene for elever og lærere betyr også mye. Derfor bygger vi nye skoler og fornyer dem. De siste årene har vi brukt milliardbeløp på skolene og flere står for tur. I Mosjøen, Narvik, Vest-Lofoten, Hadsel og Bodø. Det skal ikke være prangende bygg, men gode, praktiske og trivelige lokaler for å hente lærdom i. Også byggene skal vise lærere og elever at det som foregår der er viktig for framtida.
Men vi skal videre.
For selv om vi ligger over landsgjennomsnittet, er det fortsatt for mange elever som ikke gjennomfører. Og for mange som står uten læreplass.
Sånn skal vi ikke ha det.
Vi arbeider derfor med å få på plass en lærlingegaranti. En garanti om at alle som har bestått skoletida skal få en mulighet til fagbrev. Det kommer ikke til å være enkelt å få det til. Men klarer vi det går vi foran. Klarer vi det er vi det første fylket som gjør noe slikt.
Og det skal vi klare. Vi skal klare det fordi vi tar ungdommene våre på alvor. Vi skal gi dem de mulighetene de fortjener, også fordi vi trenger deres innsats i arbeidslivet.
I Nordland trenger vi sjåfører, maskinkjørere, tunelldrivere, sveisere, snekkere, elektrikere, rørleggere og andre fagarbeidere. Samtidig trenger vi flere sykepleiere, flere leger og flere ingeniører.
Det gjør vi også noe med.
Helsedirektoratet har fått utarbeidet en rapport om Helse Norge i 2040.
Et tydelig funn er at behovet for helsepersonell vil øke fremover. Det spennende er at denne økningen vil avhenge av hvor raske og omfattende de teknologiske endringer blir i helsesektoren.
Dette berører naturligvis våre videregående skoletilbud. Vi fortsetter å vri på studietilbudet sånn at flere tar fag som gjør at de treffer arbeidslivets behov. Det kan bety at flere må inn på universitetene, altså at flere må ta studieforberedende.
Det er grunnen til at vi vil sette i gang et større arbeid med en analyse av arbeidskraftsbehovet for Nordland. Nordlandsmodellen er rett og slett viktig for utviklingen og veksten i fylket vårt. Men mest av alt, er den viktig fordi den tar eleven våre på alvor.
