Nyhetsredaktør Erik Jenssen i Kyst og Fjord retter hard kritikk mot fiskeridirektør Frank Bakke-Jensen. Det må han gjerne gjøre, men Jenssen går lenger enn å kritisere ordbruken.
Han antyder at direktøren bevisst valgte tidspunktet for å støtte Økokrim, og hevder at innlegget setter Fiskeridirektoratet i en situasjon der det vil framstå inhabilt overfor en rekke selskaper i årevis.
Kommentar: Thor-Ivar Guldberg
Jenssen skriver at datoen for Bakke-Jensens innlegg «kan ikke ha vært tilfeldig valgt». Han mener også det er vanskelig å se innlegget som noe annet enn et forsøk på å støtte Økokrims arbeid.
Det er ikke problematisk i seg selv at fiskeridirektøren støtter Økokrims arbeid. Etater samarbeider om å forebygge og bekjempe kriminalitet. Men etatssamarbeid og offentlig omtale av pågående saker er to forskjellige spørsmål. Bakke-Jensens innlegg kom kort tid etter Økokrims pressekonferanse. Det gjør tidspunktet forståelig, men beviser ikke motivet Jenssen tillegger ham.
Riksadvokatembetet har opplyst Love24.no at etterforskningen er del av den nasjonale innsatsen mot organisert kriminalitet og kriminelle nettverk. Formålet er å svekke nettverkenes aktivitet, kapasitet og økonomiske grunnlag. Etterforskningen er besluttet av riksadvokaten som ledd i de nasjonale prioriteringene.
denne etterforskingen er en del av den nasjonale innsatsen mot organisert kriminalitet og kriminelle nettverk. Formålet med innsatsen er å svekke de kriminelle nettverkenes aktivitet, kapasitet og økonomiske grunnlag og etterforskingen er besluttet av riksadvokaten som ledd i de nasjonale prioriteringene på området.
Riksadvokaten i e-post til love24.no
Det er et viktig bakteppe. Etterforskningen er ikke et initiativ Bakke-Jensen selv har satt i gang. Det fritar ikke fiskeridirektøren fra å være varsom når han uttaler seg om saker som pågår, men det gjør det desto viktigere å skille mellom kritikk av ordbruken og spekulasjoner om hvorfor han publiserte innlegget akkurat da.
Jenssen hevder også at direktøren har satt direktoratet i en posisjon der det vil framstå inhabilt overfor «flere titalls enkeltselskaper i mange år fremover». Det er en vidtrekkende påstand, men han viser ikke til noen konkret habilitetsvurdering. Habilitet vurderes konkret i den enkelte saken. Jenssen dokumenterer ikke at direktørens innlegg gjør hele direktoratet inhabilt overfor en rekke selskaper i årevis.
Samtidig er etterforskningen alvorlig. Fire av de sju varetektsfengslede er ifølge politiet fra Myre, mens de øvrige er fra andre steder. Retten har besluttet å varetektsfengsle de sju. Det er ikke det samme som at retten har godkjent telefonavlytting. Straffelovens bestemmelse om organisert kriminalitet, ofte omtalt som mafiaparagrafen, kan åpne for kommunikasjonsavlytting når lovens vilkår er oppfylt. Men det er ikke bekreftet i den offentlige informasjonen jeg har sett at telefoner er avlyttet i denne etterforskningen. De siktede skal fortsatt regnes som uskyldige fram til skyld eventuelt er bevist, men det er ikke umulig at Økokrim sitter på slike opptak. Det blir interessant dersom saken skal bevises i retten.
NRK har omtalt mistanken om at torsk er ført som sei. Dersom feilføringen også gjelder skrei, kan fangsten av skrei være underrapportert. Det kan gjøre kunnskapsgrunnlaget for bestandsvurderingene og kvoterådene mindre presist. Omfanget og virkningen er foreløpig ukjent, men dersom dette skulle ha stort omfang – rammer det våre felles fiskebrestander.
Jenssen har rett i at omtale av pågående saker må skille klart mellom mistanke og bevist skyld. Men det samme kravet gjelder når han tillegger fiskeridirektøren en hensikt og trekker slutninger om direktoratets habilitet. Kritisk journalistikk må stille spørsmål til myndighetene. Den bør også vise leserne hva som er dokumentert, og hva som er journalistens egen tolkning.
