I august 2015 kom statsminister Erna Solberg (H) seilende inn i Melbu havn med Jekta Brødrene. Med seg i skipslasten hadde hun nyheten om at hennes regjering ville utrede alternativ kryssing av Hadselfjorden sett i et bredere perspektiv.
Det skulle ta mer enn et år før mandatet for konseptutvalgutredningen (KVU) skulle foreligge. Mye av skylden for det ligger Nordland fylke og Statens Vegvesen, som av ulike årsaker sørget for at saken ble liggende urørt i nærmere et halvt år.
Den 24. oktober 2016 kunne imidlertid Samferdselsdepartementet fastsette samfunnsmål og mandat for konseptvalgutredning (KVU) kryssing av Hadselfjorden
Statens vegvesen
I følge mandatsbrevet var bakgrunnen for KVUen er at Samferdselsdepartementet i august 2015 tilbød Nordland fylkeskommune å utarbeide en statlig KVU for fremtidig kryssing av Hadselfjorden. Nordland fylkeskommune har senere akseptert tilbudet. I departementets brev 12. februar 2016 fikk Statens vegvesen i oppdrag å utarbeide en KVU.
Samferdselsdepartementet sluttet seg i all hovedsak til redegjørelsen i utfordringsnotatet, herunder avgrensningen som foreslås. Det betyr bl.a. at den geografiske avgrensningen for prosjektområdet er Hadselfjorden.
– Det bemerkes videre at forbindelsen mellom Lofoten og Vesterålen, etter at øvrige vegstrekninger i gjennomførte KVUer i regionen evt. er realisert, vil utgjøre den største hindringen for effektiv transport innenfor regionen. Et viktig tema for KVUen må derfor være å se på om andre kryssinger av Hadselfjorden enn dagens ferje, kan gi grunnlag for en felles bo- arbeids og serviceregion mellom Lofoten og Vesterålen, og utvidelse eller sammenknytning av bo- og arbeidsregionene Sortland og Vågan. Det vil også være av betydning å vurdere om en slik forbindelse kan bidra til å styrke næringslivet, legge til rette for regional utvikling og betydningen for fremtidig lufthavnstruktur. Analyser av reisetider og konseptenes påvirkning for godstransport, miljø, reiseliv, utdannings og helse- og sykehusstruktur vil også være relevant å se nærmere på i utredningen, heter det i mandatet.
2060
– I et utfordringsnotat ble er det foreslått følgende samfunnsmål: Transportsystemet skal i 2060 knytte sammen Lofoten og Vesterålen på en robust, effektiv og sikker måte, legge til rette for regional utvikling og god utnyttelse av øvrig infrastruktur.
– Samferdselsdepartementet slutter seg til et slikt samfunnsmål for utredningen. Dersom det i det videre utredningsarbeidets tidlige fase viser seg nødvendig å justere samfunnsmålet, ber vi om snarlig tilbakemelding på dette. Da vil departementet se på saken på nytt, og vurdere om det evt. bør fastsettes et revidert samfunnsmål.
– Regjeringen har stort fokus på at kostnadsbildet som presenteres i en tidlig utredningsfase i store prosjekter, skal gi et så riktig bilde av de reelle kostnadene som mulig. Vi er likevel kjent med at det er store utfordringer knyttet til å angi et sikkert kostnadsbilde på et så tidlig utredningsnivå som KVU representerer. Departementet presiserer likevel for ordens skyld at vegvesenet fortsatt har fokus på å angi best mulig kostnadsoverslag, basert på tilgjengelige data og realistiske vurderinger av omfanget av tiltakene. I den sammenheng vil det også være viktig å beskrive usikkerheter i overslag og kostnadsspenn, for å unngå å presentere kostnader som gir inntrykk av større presisjon enn de kan ha.
Statlig KVU
– Det presiseres at den aktuelle utredningen er en statlig KVU, men hvor de fleste tiltakene omfatter fylkeskommunale transporttiltak. Selv om utredningen ikke berører omfattende statlige investeringer innenfor transportsektoren, vil det likevel være en fordel å ha avklart overordnede planer for den videre utviklingen av transportsystemet i regionen til NTP 2022- 2033. Vi vil be om at ferdig KVU-rapport oversendes Samferdselsdepartementet senest innen utgangen av 2017, heter det i mandatsbrevet fra Samferdselsdepartementet.
