Andøya blir igjen åsted for europeisk romhistorie når den tyske oppstarten Isar Aerospace sikter mot sin andre rakettoppskyting fra norsk jord, tidligst 21. januar 2026.

Denne gangen tar selskapet med seg seks nyttelaster – fem småsatellitter og ett eksperiment – i en kritisk kvalifiseringsflyvning som skal vise om raketten Spectrum er klar for kommersielle oppdrag. Lykkes det, styrker både Norge og Europa posisjonen sin i kampen om voksende småsatellitt-markeder, forsvarsevne og teknologisk selvstendighet.

Andøya som europeisk utskytningsrampe

Isar Aerospace har etablert sin egen oppskytingsrampe ved Andøya Space, og bruker nå anlegget til å ta neste steg mot regelmessige oppdrag i bane. Den kommende flyvningen er planlagt tidligst 21. januar, med start på oppskytingsvinduet klokken 21.00 norsk tid, avhengig av vær, sikkerhet og klarering av området.

Selskapet framhever at målet er å levere det de ser som en etterlengtet europeisk adgang til rommet, der både allierte land og kommersielle aktører kan sende opp egne satellitter fra kontinentalt europeisk territorium. Bare ti måneder etter at de for første gang demonstrerte en vellykket oppskytning fra europeisk fastland, er de klare til å prøve igjen fra Andøya.

Kvalifiseringsoppdraget Onward and Upward

Den andre flyvningen har fått navnet Onward and Upward og er definert som et operasjonelt kvalifiseringsoppdrag. Hensikten er å teste og bekrefte at de mest kritiske systemene på raketten fungerer under reelle forhold, med ekte nyttelast om bord.

For første gang tar Spectrum med seg nyttelaster: fem såkalte CubeSats og ett eksperiment skal sendes opp for utvalgte kunder. Oppdraget støttes gjennom det europeiske romfartsorganet ESAs Boost-program, der Isar Aerospace vant den første mikrolauncher-konkurransen til den tyske romfartsorganisasjonen DLR, noe som også la grunnlaget for hvilke nyttelaster som ble valgt til flyvningen.

Vertikal produksjon og nye raketter på vei

Isar Aerospace bygger satsingen sin på en vertikalt integrert og langt på vei automatisert produksjonslinje for raketten Spectrum. Selskapet utvikler, produserer og tester rakettene nesten utelukkende i eget system, noe de mener skal gi både skalerbarhet og kontroll over kostnader.

Allerede er rakett nummer tre til sju under bygging, og med et nytt anlegg på 40 000 kvadratmeter utenfor München som skal åpne i løpet av 2026, vil kapasiteten øke ytterligere. Ambisjonen er å møte en sterkt økende global etterspørsel etter tilgang til bane for små og mellomstore satellitter, der fleksible og dedikerte oppdrag blir stadig viktigere.

Norsk plattform for europeisk romsatsing

Andøya Space har over tid bygget seg opp som norsk plattform for rakettoppskytninger, og samarbeidet med Isar Aerospace løfter anlegget inn i en europeisk sikkerhetspolitisk og kommersiell kontekst. Når europeiske og allierte aktører kan skyte opp satellitter direkte fra norsk jord, styrkes rominfrastruktur som blant annet regnes som viktig for forsvar og økonomisk robusthet.

Oppdraget Onward and Upward omtales som et bidrag til å bygge en mer motstandsdyktig rominfrastruktur i Europa, der både navigasjon, kommunikasjon og overvåkning er avhengig av egne satellitter. For norske lesere betyr dette at et anlegg på ytterkanten av Nord-Norge kan bli en nøkkelbrikke i hvordan kontinentet sikrer egne tjenester i rommet.

Slik kan publikum følge oppskytningen

Isar Aerospace legger opp til at publikum skal kunne følge oppskytingen gjennom en åpen direktesending på nett. Lenken til sendingen skal publiseres i forkant av oppdraget, slik at både interesserte fagmiljøer og romentusiaster kan følge forberedelser og selve flyvningen.

For pressen åpnes det for fortløpende informasjon og oppdateringer om både gjennomføring og resultat via selskapets egne kanaler. Mer detaljert informasjon om oppdraget Onward and Upward er tilgjengelig på selskapets nettsider, sammen med bakgrunn om teknologi, rakett og planer for videre oppbygging av kapasitet.

Forrige artikkelSkal skyte rakett – politiet stenger ned området rundt Andøya Spaceport
Neste artikkelKan romraketten kræsje i Andenes sentrum?