Bø kommune åpner for storstilt vindkraftsatsing gjennom prosjektet «Vindvyene i Bø», der planen er å bygge mellom 30 og 40 vindmøller på land i kommunen.
Ifølge utbyggerne kan anlegget gi rundt 60 arbeidsplasser og årlige inntekter på anslagsvis 35–40 millioner kroner til kommunen når det er i full drift.
Prosjektet beskrives som et større landbasert vindkraftverk der kommunen aktivt legger til rette for ny energiproduksjon i tråd med sin ferske energimelding. I meldingen peker Bø på vindkraft på land som den produksjonsformen som både har lavest kostnad per kilowattime og kortest tid fra planlegging til realisering, sammenlignet med for eksempel havvind.
Anlegget er tenkt plassert i områder som kommunen mener kan egne seg for såkalt «nærvind», altså vindkraft nær eksisterende infrastruktur og inngrep, for å redusere konfliktnivået og naturinngrepene sammenlignet med store anlegg i uberørt terreng. Kommunen legger samtidig til grunn at utbygging bare er aktuelt dersom vertskommunen sitter igjen med betydelige økonomiske fordeler.
Arbeidsplasser og inntekter
Utbyggerne anslår at vindkraftverket kan gi om lag 60 faste og indirekte arbeidsplasser knyttet til drift, vedlikehold og tilknyttet virksomhet. I tillegg kommer midlertidige jobber i anleggsfasen, når veier, fundamenter og nettilkobling skal bygges.
For kommunen ligger hovedgevinsten i løpende inntekter gjennom produksjonsavgift, eiendomsskatt og lokal verdiskaping. Bø har som mål at vindparken skal gi årlige inntekter i størrelsesorden 35–40 millioner kroner, noe som vil utgjøre et betydelig tilskudd til en kommune med begrenset skattebase.
Gir kommunen nøkkelrollen
Som følge av lovendringene for vindkraft på land sommeren 2023 kan det ikke gis konsesjon til vindkraftanlegg uten at tiltaket først er avklart i kommunens arealplan. Det betyr at Bø kommunestyre i praksis har vetorett mot utbyggingen: sier kommunestyret nei til å regulere området til vindkraft, kan det heller ikke gis konsesjon.
Myndighetene anbefaler at kommunene bruker kommuneplanens arealdel aktivt til å peke ut egnede områder for vindkraft, for å avklare konflikter tidlig og gjøre konsesjonsprosessen mer forutsigbar. Bø har allerede startet dette arbeidet gjennom energimeldingen, der kommunen tydelig slår fast at det må være både lokal aksept og klare økonomiske gevinster for at vindkraft skal bli aktuelt.
Debatt om natur og lokal nytte
Energikommisjonen peker på at vindkraft på land kan spille en sentral rolle for å styrke kraftbalansen fram mot 2030, men at naturhensyn, lokal motstand og manglende legitimitet er de viktigste barrierene. Erfaringer fra andre vindkraftprosjekter i Norge viser at utbygging gir arbeidsplasser og inntekter, men også inngrep i natur, visuelle endringer i landskapet og konflikt med friluftsliv og reindrift.
I Bø legger kommunen opp til at planleggingen skal skje i tett dialog med innbyggerne, og at lokale ringvirkninger skal dokumenteres før endelige vedtak fattes. Prosjektet «Vindvyene i Bø» blir dermed en test på hvordan det nye vindkraft-regimet fungerer i praksis, der kommunene både sitter med styringsretten – og ansvaret – for å balansere naturhensyn mot behovet for ny fornybar energi.