Vesterålen-regionen har et Sortland-syndrom, og det kan Sortland takke seg selv for, fordi Sortland aldri har vist noen særlig solidaritet med resten av regionen bortsett fra når de har nytte av det selv. Det skriver Thor-Ivar Guldberg i denne kommentaren.
Sortland kommune ved ordfører Grete Ellingsen fra Høyre inviterte nylig samtlige kommuner til Sortland for å diskutere kommunesammenslåing. Og møtet skulle holdes i Sortland. Nå har samtlige vesterålskommuner takket nei til tilbudet. Sortland kommune er lei seg og furter nå over det totalt forsmedelige nederlaget de andre ordførernes avvisning ser ut til å representere.
På mange virker det som Sortland nå forsøker å ta en lederposisjon i spørsmålet om sammenslåing av kommunene i Vesterålen. Det kan straffe seg, rett og slett fordi de andre kommunene egentlig aldri har vært glad i Sortland. Rent bortsett fra at mange dessverre må reise til Sortland for å handle.
Tidligere Sortland-ordfører Hill Marta Solberg i Arbeiderpartiet, nå fylkemann i Nordland, har også antydet – selv om det ikke ble sagt konkret – at det er naturlig at naboene i Vesterålen slår seg sammen når mans er hvem som er naboer. Og det klarer hun å uttale lenge før kommunene har kommet godt i gang med sine egne utredninger, debatter og vurderinger de skal gjøre i månedene framover.
Handel er et sårt punkt for flere kommuner i Vesterålen, og dette har kommet spesielt godt fram i Hadsel kommune. Her har man i årtier irritert seg over at Sortland i en svært lang periode har hatt en klar – men ikke uttalt – politikk om å stjele mest mulig handel fra Hadsel og de andre kommunene i Vesterålen.
Når så invitasjonen fra Sortlands ordfører kommer i posten, reagerer de andre kommunene som furtne småbarn. De vil ikke at storebror Sortland skal komme her og fortelle resten av søskenflokken hvordan familiemiddagen skal anrettes. Dette er noe av årsaken til at ordfører Kjell-Børge Freiberg (Frp) heller vil gifte seg med deler av Lofoten. Realitetene i det forslaget er kanskje ikke like nærliggende som å slå sammen hele Vesterålen til én kommune, men er et naturlig frieri som hvor man foretrekker å gifte seg med geita i Svolvær framfor kramkaren på Sortland.
Samtidig må det ikke stikke under en stol at Sortland er det naturlige senter i Vesterålen, både geografisk, demografisk og handelsmessig. Blir det sammenslåing av vesterålskommunene, vil Sortland være det naturlige kommunesenter. Heller ikke det er så lett å akseptere for resten av søskenflokken.
Når det er sagt er det ikke vanskelig å påstå at Sortland har vært mye fraværende når det gjelder solidaritet med de andre vesterålskommunene. Sortland har ofte bedt om støtte fra de andre kommunene i enkelte stridsspørsmål det Sortland har stått i fare for å miste noe, men det er ikke like lett å se at Sortland har kommet de andre kommunene til unnsetning i samme grad.
Sortland har med andre ord aldri vist noen særlig vilje til solidaritet med resten av regionen, og herfra kan det ikke sees mange grunner til at Sortland ikke skulle forsette med det. En sammenslåing av kommunene i Vesterålen vil utvilsomt gagne Sortland som et framtidig kommunesenter i regionen, men vil også samtidig komme til å svekke resten av regionen – akkurat som de alltid har gjort – og stjele mest mulig på kortest mulig tid fra naboene.