En egen Vestfjordsregion som erstatter dagens fylkesstruktur vil gi Lofoten, Vesterålen, Ofoten og Harstad den politiske tyngden området fortjener, men aldri har fått. Når hverdagen allerede leves på tvers av dagens fylkesgrenser, er det kartet som må tegnes om – ikke folk som skal tilpasse seg et foreldet system.
LEDER
I dag er Vestfjorden én sammenvevd region: Folk pendler mellom Svolvær, Sortland, Harstad og Narvik, pasienter reiser over fylkesgrenser for behandling, og reiselivet selger hele området som én destinasjon. Likevel styres området av to fylker med ulike prioriteringer, budsjetter og strategier, som om det dreide seg om helt separate samfunn.
En egen Vestfjordsregion vil endelig gi forvaltningen samme geografi som virkeligheten. Da kan samferdsel, skole, næringsutvikling og helse planlegges ut fra hvordan folk faktisk bor, jobber og reiser – ikke ut fra hvor noen en gang trakk en strek på kartet i Bodø og Tromsø.
Evenes i sentrum – ikke i periferien
Harstad/Narvik lufthavn Evenes er selve hjertet i Vestfjorden: Flyplassen er like viktig for Lofoten og Vesterålen som for Harstad og Narvik. I dag har den delt politisk eierskap mellom to fylker, noe som gir sprikende prioriteringer og uklare ansvarslinjer.
Med en samlet region blir Evenes en regional hovedflyplass med én politisk eier og én strategi. Det gir større slagkraft i møte med staten om rutetilbud, forsvarsinvesteringer, innfartsveier og kollektivknutepunkt – og gjør det mulig å se flyplassen i sammenheng med havner, veier og jernbane i hele Vestfjorden. Så kan Tromsø og Bardufoss ha sine flyplasser.
Mer makt – nærmere folk
Dagens fylkesmodell gjør Vestfjorden til en utkant to ganger: En gang sett fra Bodø, og en gang sett fra Tromsø. En egen Vestfjordsregion vil flytte tyngdepunktet dit folk faktisk bor, og gjøre det langt vanskeligere for sentrale politikere å skyve ansvar og ressurser nord- eller sørover. En evige krig mellom Tromsø og Bodø blir dermed historie.
Når beslutningsmakten samles i én region rundt Vestfjorden, blir også demokratiet mer konkret. Innbyggerne slipper å forholde seg til to fylker som hver for seg mener de «tar hensyn til» regionen, men som i praksis prioriterer egne hovedakser. I stedet får man ett folkevalgt nivå med et tydelig ansvar for å levere på samferdsel, utdanning og næringsutvikling – i og for Vestfjorden.
Slutt på geografisk svarthullspolitikk
I dagens struktur faller Vestfjorden ofte mellom stolene: Nordland ser nordover og sørover på sine egne akser, Troms har sitt tyngdepunkt rundt Tromsø. Resultatet er lappverk: bussruter som ikke korresponderer, tilbud som stopper ved fylkesgrensa, og investeringsbeslutninger som ikke tar hensyn til at regionen henger sammen.
En Vestfjordsregion vil tvinge frem helhet:
- Sammenhengende kollektivsystem fra Lofoten via Vesterålen til Harstad og Narvik.
- Felles strategi for videregående opplæring og fagmiljøer på tvers av dagens grenser.
- Koordinert satsing på reiseliv og grønn industri med Vestfjorden som felles ramme.
Dette er ikke mulig å få fullt ut så lenge regionen er delt mellom to fylker som hver har sin egen interne logikk og sine egne kompromisser å ta.
Regionreform – ikke kosmetikk
Å etablere en Vestfjordsregion handler ikke om å finne på enda et navn eller lage et nytt kart for syns skyld. Det handler om å flytte makt, ansvar og ressurser til det nivået som faktisk kan utgjøre en forskjell for folk i Lofoten, Vesterålen, Ofoten og Harstad. Ideen om Mindte Hologaland fylke er heller ikke en ny idé, men har vært dratt fram fra tid til annen. Kanskje kunne regionen bli en egen kommune, med cirka 110.000 innbyggere, på linje med enkelte kommuner utenfor Oslo.
Hvis regionpolitikk skal bety noe som helst, må den ta utgangspunkt i funksjonelle områder – ikke i historiske kompromisser. Vestfjorden er et slikt område. Tiden er overmoden for å gi det et eget politisk hjem: en Vestfjordsregion som erstatter dagens fylkeslappverk, og som endelig lar kartet speile virkeligheten langs kysten. Om det ligger i Troms eller Nordland er ikke viktig, men for mange ser jo deler av dette ut til å være en del av Troms, geografisk. Det er veldig langt til Helgeland.
